Annonse

Nyttig bok om skolefravær og skolevegring

Denne boka er enkel, lettlest og vil være særlig nyttig for lærere i grunnskolen og ansatte ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor.

Skolefravær. Å forstå og håndtere skolevegring og skolefravær
Trude Havik
Gyldendal Akademisk
2018
169 sider
Annonse

Selv om 80 prosent av alt skolefravær er fravær med gyldig grunn, skal man ikke underkjenne at 20 prosent av fraværet over tid kan gi mer omfattende vansker, meldes det i denne boka. Det er bekymringsfullt når barn ikke deltar på den arenaen der de skal tilegne seg sosial og læringsmessig kompetanse som er viktig for å fungere i samfunnet. Skolen har i tillegg en forpliktelse til å være et sted der det er godt å være. Forfatteren understreker at skolefravær er utfordrende for både elever, foreldre, lærere og støtteapparatet.

Skolefravær vs. skulk

Forfatteren skiller mellom skolefravær og skulk. Skulk forbindes med elever som er umotivert for skole og er i opposisjon til lærer. Her kan foreldrene sveve i villfarelse om at barnet er på skolen. Disse elevene har ikke angst knyttet til å gå på skolen, men har andre aktiviteter utenfor skolen som de er mer motivert for. Å ha venner som skulker er gjerne en risikofaktor, da det er lett å bli trukket med på skulk. Skolefravær ses i sammenheng med skolevegring, der elevene blir beskrevet som stille, sjenerte og viser lite igjen. Dette er elever som vet at skolen og skolearbeid er viktig, men ikke opplever skolen som et sted det er trygt å være. Skolens ansatte opplever gjerne disse barna som vanskelig å få trukket med i aktiviteter, skriver Havik. Hun omtaler også det hun kaller en blandet gruppe, som består av elever med en psykiatrisk problematikk, og i mange tilfeller så omfattende vansker at de har behov for kartlegging og behandling av instanser utenfor skolen.

Gradvis økning

I bokas forklaring av de ulike årsakene til skolevegring gir forfatteren god innsikt i hvorfor noen elever ikke klarer å gå på skolen. For de langt fleste av elevene som er borte fra skolen, starter fraværet tidlig og øker gradvis i omfang. Denne gradvise økningen av fravær over tid gjør at omgivelsene venner seg til at eleven ikke alltid er til stede. Det blir en naturlig del av elevens skolehverdag, og etter hvert reagerer ingen på at eleven ikke er til stede.

Barnehage

Barnehagen blir også trukket inn som en arena der man bør jobbe mot skolefravær. Allerede her kan man se tendenser til at noen barn gjerne vil slippe å gå i barnehage og at foreldrene gjerne lar dem få lov til å slippe. Det oppfordres til at om barnet er friskt, bør det gå i barnehagen de avtalte dagene for å innarbeide gode vaner i å delta der det forventes. Et godt eksempel på tidlig innsats i praksis.

Tiltak

Den delen som omhandler tiltak, er den mest omfattende i boka. Her er tiltak mot både skulking og skolefravær tatt med. Havik understreker at skolen trenger mer kunnskap. Hun gjennomgår forebyggende tiltak mot skulking og skolefravær, i tillegg til tiltak rettet mot elever som allerede har utviklet skolefravær eller som skulker. På generelt nivå nevnes et velstrukturert læringsmiljø med god læringsstøtte, noe skolen streber etter og som vil være godt for alle elever. Angst blir spesifikt nevnt som en grunn til skolefravær og blir tilsvarende spesifikt omhandlet i tiltaksdelen. For å hindre at elever med angst utvikler skolefravær, er det en nøkkelfaktor å gi dem ekstra trygghet, eller å få dem tilbake i skolemiljøet etter lengre tids fravær. Å bygge gode relasjoner mellom lærer og elev, samt mellom elevene, er både forebyggende og oppfølgende. Hjemmeundervisning når skolefraværet er høyt blir kun anbefalt i en avgrenset periode. Mantraet i boken er at eleven bør delta i skolemiljøet sammen med andre elever.

Narrativer

Boka er enkel og lettlest. Den inneholder små narrativer med beskrivelser av hvordan elever kan tenke om skole og hvordan de utvikler skolevegring. Og det er små samtaler som viser hvordan man kan støtte eleven i det å gå på skolen. Boken vil være særlig nyttig for lærere i grunnskolen og ansatte ved pedagogiskpsykologisk tjenestekontor (PPT). Også foreldre som opplever at barna sliter med å være på skolen, kan finne boken nyttig.

 

* Kirsten Flaten er dosent ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!