Smart for livet

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

«SMART for livet – slik får du god selvfølelse og mental styrke» er en selvhjelpsbok for ungdom i alderen 13–19 år. Forfatteren, May-Bente Høiland-Lode, er lektor i pedagogikk. SMART står her for Sterk selvfølelse, Mental trening, Aktiv livs- og stressmestring, Rydd bort «Finn fem feil»-brillene og Tro du kan. Boka lover en oppskrift på alt dette.

Omslaget viser en perfekt sminket, slank og vakker tenåringsjente som ser lykkelig og trygg ut. Jeg får assosiasjoner til en skoledagbok, og selv om innholdet i boken gjelder både gutter og jenter, ser det på ingen måte slik ut. Dette ser ut som en jentebok. Følgende er sakset fra innledningen: «Smart for livet kommer med en verktøykasse full av effektive redskaper, morsomme og inspirerende historier og fantastiske øvelser som virker.» For å understreke hvor bra øvelsene er, siterer forfatteren villig vekk skryt fra ungdommer som har vært på kurs hos henne. Hvis de uttrykker seg som i boken, er det snakk om usedvanlig velformulerte og velreflekterte tenåringer: «Jeg opplever større optimisme, større livsglede, sterke og gode relasjoner, bedre mental helse og bedre selvfølelse i hverdagen.» Slikt gjør en voksen leser skeptisk.

Ettersom jeg ikke er i målgruppen, ba jeg to jenter på 17 og 19 år lese boken helt uavhengig av hverandre og komme med noen synspunkter. Mer om dem senere.

Mot slutten av boken siterer forfatteren en tilbakemelding fra en mor: «Det er helt utrolig, men alle de målene Alvilde satte seg da hun var på kurs hos deg, har blitt til virkelighet.» Veien mot å få det bedre, er full av nedturer og tilbakefall. Dette synes jeg ikke kommer frem i boken, og det bidrar til at jeg sitter med en følelse av at problemene som presenteres, nærmest blir bagatellisert.

Det virker som om forfatteren vil formidle at store endringer i hvordan du opplever verden, er enkelt. Jeg siterer igjen: «Og denne magien skal du få lære nå. For det er ikke hokuspokus. Det er nesten som enkel matematikk. Du gjør en innsats med å definere dine mål og tro at det er mulig, og så gjør du det som skal til.» Ifølge flere av historiene som gjengis i boken, har stresset og utslitt ungdom med lav selvfølelse bare trengt et lite puff og en kort samtale med forfatteren, og så har livet deres blitt magisk forandret. Det er mulig det er utilsiktet å fremstille det slik, men det er faktisk inntrykket jeg som leser sitter igjen med. Hva er dommen fra de to målgruppeleserne? Den ene var oppbrakt over omslaget; «det ser ut som dårlig reklame,» mente hun. «Det ser ut som om boken lyver.» Den andre leseren syntes omslaget var tiltalende.

Når det gjelder bokens innhold, var de ganske så enige, og det kan oppsummeres slik: «Det er teit med sitater fra folk som har gått på kurset hennes hele tiden. Det virker som om hun (forfatteren) bruker boken til å reklamere for seg selv. Det er fi ne og gode råd, men det er de rådene vi får hele tiden. Av alle. Av lærere og foreldre og helsesøster. Vi har hørt dem tusen ganger før.» Den yngste av dem hadde dessuten følgende kommentar: «Jeg hadde aldri orket å gjøre disse øvelsene hvis jeg hadde vært sliten og stresset eller hadde lav selvfølelse. Dessuten hadde beiben på forsiden fått meg til å føle meg enda mer mislykket.

Så streng er ikke jeg. Boken har et lettfattelig språk og problemformuleringer som unge vil kjenne seg igjen i. Hvis man ser bort fra skrytet og de lettvinte suksesshistoriene, er her gode teknikker, råd og øvelser unge mennesker kan forsøke seg på sammen med en voksen de stoler på. Det er jo også slik forfatteren har brukt øvelsene på sine SMART-kurs.

Boken kan være en idébank for en voksen som vil hjelpe. Ungdom trenger kloke, trygge mennesker rundt seg for å klare å gjøre endringer i livet sitt. Det blir imidlertid helt håpløst å tro at en tenåring kan lese «SMART for livet» og foreta viktige snuoperasjoner på egen hånd.