Europeisk politisk historie

Er det hensiktsmessig å ta for seg en så lang periode som helt fra tiden før den franske revolusjonen og fram til like etter andre verdenskrig, tatt i betraktning hvor ulike de europeiske samfunnene var i henholdsvis 1750 og 1950? Og er det mulig i bare ett bind å gi fruktbare og presise analyser av utviklingen i svært ulike land?

Det er nok å nevne Europas geografiske ytterpunkter Storbritannia og Russland for å innse at europeere de siste to hundre år har levd under svært ulike samfunnsforhold, fra det britiske konstitusjonelle monarkiet i vest til det russiske autokratiet i øst. Mellom disse to statene lå land med helt andre tradisjoner og styresett, som Frankrike, Østerrike-Ungarn og det som etter hvert ble til Tyskland og Italia, bare for å nevne noen. I andre europeiske regioner, som eksempelvis Skandinavia, den iberiske halvøy og Balkan, var den politiske, sosiale og økonomiske utviklingen en helt annen.

Rolf Hobson kommer disse spørsmålene delvis i forkjøpet i forordet, der han presiserer at boka er et oversiktsverk, ikke en innføring i internasjonal forskning på temaet og perioden. Leseren får også vite at utgangspunktet for framstillingen er hans egne universitetsforelesninger. Dette gir en pekepinn på hvem målgruppen for boka er, men forfatteren eller forlaget kunne gjerne spesifisert hvem den retter seg mot, og hvor mye forhåndskunnskap leseren bør ha for å ha utbytte av framstillingen.

Kan boka leses som en grunnbok for studenter, og vil eventuelt også andre historieinteresserte ha utbytte av den? På side 315 henviser Hobson i parentes til Tore Linné Eriksens bind om globalhistorie «i samme serie som denne boken», og denne sammenhengen med andre bøker fra samme forlag kunne det ha vært informert om på omslaget eller i forordet.

Innledningsvis presenteres tre begreper som er bærende for den videre analysen av Europa mellom 1750 og 1950: demokratisering, liberalisering og nasjonalisme. Den liberale utviklingen var viktig for demokratiseringen, men var ikke identisk med den, påpeker forfatteren. Forholdet mellom individ og stat forandret seg da de eneveldige monarkene mistet makten etter den franske revolusjonen. Suvereniteten ble da overtatt av nasjonen, og nasjonalisme virket destabiliserende på forholdet mellom nasjonalstatene. Nasjonalismen var nært knyttet til demokratiseringen, men artet seg ulikt sammen med liberalisme, konservatisme og sosialisme, som var de tre dominerende politiske ideologiene på 1800-tallet.

I tidligere styresett kunne det finnes elementer som er gjenkjennbare i dagens demokratier, viser Hobson, men han advarer mot å projisere vårt eget selvbilde bakover i historien. Økt frihet og likhet førte ikke direkte til det liberale parlamentariske demokratiet. Demokratibegrepet har helt opp til våre dager vært tolket på uforenlige måter, poengterer han, med henvisning til blant annet de kommunistiske diktaturene, som omtalte seg som folkerepublikker. Så vel kommunismens folkerepublikker som nazismens folkefellesskap blir fra liberalt hold sett på som perversjoner av det ekte folkestyret.

Analysen av de lange linjene i verdensdelens utvikling knyttes klart og godt til realhistorien. Leseren blir gjennom elleve kapitler, som hver dekker en periode på ca. 30–50 år, ledet gjennom revolusjoner, restaurasjon, politiske reformer, industrialisering, kolonikappløp, kriger og framvekst av totalitære regimer. Den mest interessante delen av flere av kapitlene er de første sidene, der forfatteren trekker overordnete linjer over perioden som behandles, før han tar for seg den realhistoriske utviklingen i viktige og utvalgte land. Denne innledende oversikten kunne med fordel ha blitt fulgt opp i avslutningen av kapitlene, der forfatteren kunne ha gitt en sammenfatning og refleksjoner omkring utviklingen i perioden.

Konklusjonen etter å ha lest Rolf Hobsons bok er at han har lagt lista høyt, men at han klarer høyden med god margin. Forelesningsnotatene hans er blitt til et gjennomarbeidet og helhetlig verk som mange vil få glede av. Inngående kunnskap om historiske prosesser har i kombinasjon med forfatterens analytiske evner blitt til en leseverdig syntese om europeisk politisk historie gjennom to hundre år.