Lite forsvar av egen profesjon

Barnehagelærernes fagpolitiske historie er skrevet av fagfolk med kritisk distanse til sin egen profesjon.

Kritisk og begeistret. Barnehagelærernes fagpolitiske historie
av Anne Greve, Turid Thorsby Jansen, Morten Solheim
Fagbokforlaget 2013
169 sider

 

Barnehagen og barnehagelærerprofesjonen tiltrekker seg i dag mye oppmerksomhet. Det gjelder ikke bare i form av en kartleggings- og bemanningsdebatt, men også læringsbegrepet og skolestart for 5-åringer settes på den politiske dagsorden. Det samme gjelder barnehagens organisasjon og ledelse. Lønns- og arbeidsvilkår inngår i det samme bildet.

Boka er delt inn i fem kapitler: 1. Barnehagelærernes forbilder. 2. Barnehagelærernes allianser og fagforeninger. 3. Barnehagelærernes utdanning. 4. Barnehagelærernes autonomi. 5. Barnehagelærernes framtid – Hva står på spill. Det er alltid vanskelig å gjøre et skjønnsomt utvalg når en skriver historie, men alle kapitlene er relevante, de formidler viktig innsikt, og ikke minst: de peker på dilemmaer, veivalg og profesjonens utfordringer i dag. Lønn og status kan langt på vei forklares med kvinnedominansen i yrket. En tettere forbindelse til velferdsstatens utbygging eller til selve velferdsprosjektet kunne ha gitt større dybde i og forståelse for profesjonens stilling. Det samme gjelder tematisering av betydningen av kategorien kjønn i velferdsstatens profesjoner. Siden dette er en lærebok som ønsker å forholde seg til framtidige pensumlisters krav til omfang og stoffmengde eller til pensumlitteratur på ulike utdanningsnivåer, er det begrenset hvor stor plass en kan gi begreper eller kategorier som profesjon, kjønn, diskurs med mer, selv om de er viktige.

For her løftes og drøftes interessante temaer som bemanningen i barnehagen, utdanningen eller barnehagens utydelighet som pedagogisk institusjon. Barnehagelærernormen på rundt en tredjedel av det totale personalet har vært stabil så lenge vi har hatt landsdekkende statistikk, det vil si fra 1963. Internasjonalt vekker den lave pedagogforekomsten oppsikt. I hverdagen er barna mest sammen med assistenter. Bør derfor en bedret barnehagelærertetthet være det viktigste fagpolitiske målet?

I denne boka reises også spørsmålet om utdanningens framtid som en høgskole- og universitetsutdanning på linje med andre profesjonsutdanninger. Flere steder i boka reflekteres det dessuten over barnehagens utydelighet som pedagogisk institusjon. Den norske barnehagen inngikk i diskurser om familie og barndom i den første beskjedne utbyggingsfasen i årene fra 1945 til 1975. Her konstaterer forfatterne: «Barnehagelærere har latt seg styre av rådende diskurser om hjem og familie slik at deres rolle som aktører på vegne av barnehagens radikale idégrunnlag ble uklar» (s. 50).

I boka stilles det videre spørsmål ved barnehagens mantra «til barnets beste»: Har profesjonens opptatthet av vennskap og relasjoner mellom barna gjort innholdet i barnehagen mer usynlig, og dermed linken til samfunnet mer diffus? På den annen side kan det hevdes at nettopp barns vennskap, sosiale kompetanse, eller læring av livets sosiale grammatikk er den skandinaviske barnehagens styrke, med barns medvirkning og barn sett som medborgere av samfunnet.

Gjennom hele boka formidles korte glimt fra forfatternes egne yrkeskarrierer, i form av kursiverte tilbakeblikk. Dette gir en ekstra kvalitet til boka, og det samme gjelder tekstelementer i form av sitater i tekstbokser som fungerer som tidskoloritter. Ikke minst den rike og gjennomtenkte bruken av foto- og illustrasjonsmateriale vil gjøre at boka vil fungere godt som lærebok for kommende barnehagelærere.

 

Derfor er det svært gledelig med en ny bok om barnehagelærerprofesjonens fagpolitiske historie, som gir oss ny innsikt. Forfatterne lykkes langt på vei i å ha en kritisk, utvidende og analyserende tilnærming både til eget fagfelt og til selve faghistorien. «Kritisk og begeistret» er skrevet av forfattere med erfaring både som barnehagelærere fra praksisfeltet, utdanningen, og fra fagforeningenes virksomhet.

Her er det likevel lite forsvar av egen profesjon. Det stilles derimot kritiske spørsmål med bakgrunn i profesjonen fortid, både om lønns- og arbeidsforhold, de allianser som profesjonen har inngått i, og om den norske barnehagens historisk sterke barne- og familietilknytning kan stå i veien for profesjonsbestrebelser. Med denne kritiske distansen til egen profesjon lykkes forfatterne å skape forståelse hos leseren for de saker profesjonen kjemper for i dag.

Powered by Labrador CMS