Vinland - kilder og tradisjoner

Vinland - kjelder og tradisjonar
Leiv Eiriksson, Helge Ingstad og Vinland
Av Jan Ragnar Hagland, Steinar Supphellen (red.)
133 sider, 150 kroner
Tapir forlag

Nordboenes oppdagelse av Amerika lå lenge i historiens halvskygge - hva var legender og hva var virkelighet? Ekteparet Ingstads banebrytende oppdagelser i 1960 på L'Anse aux Meadows nord på Newfoundland gjorde at man kunne slå fast at så langt sør hadde i alle fall de gamle vikinger vært langs Nord-Amerikas østkyst.

Høsten 2000 arrangerte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim et fagkritisk seminar som en tusenårsmarkering av Leiv Eirikssons oppdagelse av Amerika. I boka "Leiv Eiriksson, Helge Ingstad og Vinland. Kjelder og tradisjonar" er foredragene fra dette seminaret samlet. Man kan med stort utbytte følge fagfolkenes gjennomgang av de gamle kildene uten å ha studert norrønt.

En populærskrevet sekvens av boka er om navnet Vinland, og her slås det fast som nokså sikkert at nordboene ikke har drevet jordbruk på L'Anse aux Meadows. Det har etter all sannsynlighet vært et sted der forsyninger ble lagret og der man tilbrakte vinteren. Man håper på å kunne finne arkeologiske spor etter vikingene lenger sør, men enn så lenge blir det snakk om spekulasjoner. En vanlig forklaring på forstavelsen "vin" er at den betyr eng. Andre mener like bestemt at det dreier seg om drikken vin, og for å finne druer må man et godt stykke sør for Newfoundland. En forklaring vi ikke har sett tidligere er at Vinland kan stamme fra det angelsaksiske 'Wynlond', som i det tidsrommet vi her snakker om, var et begrep brukt om et lykkeland. I den islandske litteraturen finner man flere steder uttrykket 'Vinland det gode'. Fridtjof Nansen, som også var opptatt av dette problemet, hadde i europeiske beretninger lest om fantastiske øyer vest i havet - de ble kalt med sitt latinske navn, Insulae Fotunatae (de lykkelige øyer).

Boka gir oss også et innsyn i hvordan Leiv Eiriksson er "fremstillet for det norske folk". 7. oktober 1910 holdt nettopp Nansen en tale i Det Norske Videnskaps-Akademi om vinlandsferdene. Det er historikeren Narve Bjørgo som skriver dette i en oppsummering av hvilken plass Leiv Eiriksson har hatt i norsk historie. Han påpeker at vinlandsferdene ikke ble brukt i nasjonsbyggingens tjeneste omkring 1814. Derimot var Columbus-året 1892 starten på en 30-årsperiode med Leiv Eriksson-feber. Bjørgo mener at den aktive forskningen i dette tidsrommet om ferdene til Vinland var en medvirkende årsak.
De ubesvarte spørsmålene omkring Vinland er pirrende, og temaet fenger også elever. Derfor kan denne boka med ferske resultater fra forskningen være en fin måte for historielærere å oppdatere seg.

Powered by Labrador CMS