Vinland - kilder og tradisjoner
Vinland - kjelder og tradisjonar
Leiv Eiriksson, Helge Ingstad og Vinland
Av Jan Ragnar Hagland, Steinar Supphellen (red.)
133 sider, 150 kroner
Tapir forlag
Nordboenes oppdagelse av Amerika lå lenge
i historiens halvskygge - hva var legender og hva var virkelighet?
Ekteparet Ingstads banebrytende oppdagelser i 1960 på L'Anse
aux Meadows nord på Newfoundland gjorde at man kunne slå
fast at så langt sør hadde i alle fall de gamle vikinger
vært langs Nord-Amerikas østkyst.
Høsten 2000 arrangerte Det Kongelige
Norske Videnskabers Selskab i Trondheim et fagkritisk seminar som
en tusenårsmarkering av Leiv Eirikssons oppdagelse av Amerika.
I boka "Leiv Eiriksson, Helge Ingstad og Vinland. Kjelder og
tradisjonar" er foredragene fra dette seminaret samlet. Man kan med
stort utbytte følge fagfolkenes gjennomgang av de gamle
kildene uten å ha studert norrønt.
En populærskrevet sekvens av boka er om
navnet Vinland, og her slås det fast som nokså sikkert at
nordboene ikke har drevet jordbruk på L'Anse aux Meadows. Det
har etter all sannsynlighet vært et sted der forsyninger ble
lagret og der man tilbrakte vinteren. Man håper på å
kunne finne arkeologiske spor etter vikingene lenger sør, men
enn så lenge blir det snakk om spekulasjoner. En vanlig
forklaring på forstavelsen "vin" er at den betyr eng. Andre
mener like bestemt at det dreier seg om drikken vin, og for å
finne druer må man et godt stykke sør for Newfoundland.
En forklaring vi ikke har sett tidligere er at Vinland kan stamme
fra det angelsaksiske 'Wynlond', som i det tidsrommet vi her
snakker om, var et begrep brukt om et lykkeland. I den islandske
litteraturen finner man flere steder uttrykket 'Vinland det gode'.
Fridtjof Nansen, som også var opptatt av dette problemet,
hadde i europeiske beretninger lest om fantastiske øyer vest i
havet - de ble kalt med sitt latinske navn, Insulae Fotunatae (de
lykkelige øyer).
Boka gir oss også et innsyn i hvordan
Leiv Eiriksson er "fremstillet for det norske folk". 7. oktober
1910 holdt nettopp Nansen en tale i Det Norske Videnskaps-Akademi
om vinlandsferdene. Det er historikeren Narve Bjørgo som
skriver dette i en oppsummering av hvilken plass Leiv Eiriksson har
hatt i norsk historie. Han påpeker at vinlandsferdene ikke ble
brukt i nasjonsbyggingens tjeneste omkring 1814. Derimot var
Columbus-året 1892 starten på en 30-årsperiode med
Leiv Eriksson-feber. Bjørgo mener at den aktive forskningen i
dette tidsrommet om ferdene til Vinland var en medvirkende
årsak.
De ubesvarte spørsmålene omkring Vinland er pirrende, og
temaet fenger også elever. Derfor kan denne boka med ferske
resultater fra forskningen være en fin måte for
historielærere å oppdatere seg.