Det naturlige barnehagelivet

Ute hele uka - natur- og friluftsbarnehage
av Olav B. Lysklett
Universitetsforlaget 2013
208 sider

Olav B. Lysklett, førstelektor i fysisk fostring ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) for barnehagelærerutdanning, har skrevet en oppsummerende bok om fenomenet naturbarnehage.

«Ute hele uka» starter med et historisk tilbakeblikk på utviklingen av naturbarnehagene i Norge. Fra Tomm Maurstads hytter langs Holmenkollbanen i etterkrigstida, via pionerer som Lars Maanum og Vibeke Støren på 1990-tallet, til den sterke økningen tidlig på 2000-tallet. I løpet av 5-6 år ble tallet tidoblet, fra knapt 30 definerte naturbarnehager i 1998 til rundt 250 i 2004. Lysklett drøfter hvorfor denne økningen kom, og han prøver å definere hva en naturbarnehage faktisk er. I et eget kapittel gir Lysklett oss innsikt i hvordan ulike naturbarnehager har løst de organisatoriske utfordringene det gir å skulle være ute hele dagen, hver dag, hele året. Han viser videre at naturbarnehagen ikke er noe særnorsk fenomen, men at de finnes både i Sverige, Danmark og Tyskland.

Et viktig og interessant kapittel har fått tittelen «Hva er effekten av naturbarnehager?», mens han i kapitlet «Gjest i naturen» diskuterer hvordan naturbarnehagen kan ta hensyn til naturen og hvordan man kan formidle kunnskap om natur og miljø. Boka avsluttes med en tenkt barnehage, «Den gode naturbarnehagen», med konkrete tips om hvordan en slik barnehage kan organiseres og drives.

Olav B. Lysklett er uttalt positiv til naturbarnehagen, og skriver i innledningen at han tror disse barnehagene kan veie opp for den store forskjellen mellom den frie leken i naturen han selv vokste opp med, og det dagens barn opplever. Derfor er dette ikke en bok med kritisk blikk på naturbarnehagen, men heller en begeistret beskrivelse av en type barnehage forfatteren har stor tro på. Dette er ikke nødvendigvis et minus, men viktig å ha i bakhodet når boka leses. Lysklett stiller riktig nok enkelte kritiske spørsmål, blant annet i kapitlet om hvorfor den store økningen i antallet naturbarnehager kom. En viktig grunn var uten tvil at dette i stor grad var billige barnehager å etablere og drive, og for en del utbyggere var nok dette et vel så viktig argument som entusiasme for naturen. Personlig skulle jeg ønske at Lysklett stilte flere kritiske spørsmål. For eksempel: Barn i naturbarnehagene får uten tvil mye bra med seg, men hva går de glipp av? Er det noe de mer tradisjonelle barnehagene kan gi, som den rendyrkede naturbarnehagen ikke kan gi? Med tanke på at dette er en bok som retter seg mot barnehagelærerutdanningen, hadde det vært på sin plass med noen refleksjoner rundt dette for kommende yrkesutøvere.

Et spennende trekk ved boka er at den beskriver naturbarnehager i vid forstand, også barnehager som daglig bruker buss eller båt for å komme seg ut i naturen. Mangfoldet er stort i norske barnehager, det bekreftes her, og i mange av de praktiske eksemplene som omtales er det helt sikkert nyttige tips å ta med seg, både for andre naturbarnehager og for de mer tradisjonelle. Derfor kan boka være interessant både for dem som jobber i «vanlige» barnehager, de som har planer om å etablere naturbarnehager eller -avdelinger, og for etablerte naturbarnehager som ønsker tips og innspill til hvordan de kan drive.

Hva så med kjernespørsmålet i kapittel 7: Hva er effekten av naturbarnehager? Dette finnes det lite forskning på, slår Lysklett fast. Men de studiene som finnes tyder på at barn i naturbarnehager viser bedre motoriske ferdigheter og er mer fysisk aktive enn andre. Økt selvstendighet, og at naturen er en ypperlig arena for lek, er andre positive funn. Men som forfatteren selv skriver; når det gjelder forskning på naturbarnehager befinner vi oss på «fosterstadiet». Gjennom boka har imidlertid Olav B. Lysklett bidratt med en viktig og interessant oppsamling av kunnskap og erfaringer med denne barnehageformen.