Annonse

Venstre vedtok å la det være opp til norske kommuner å vurdere gratis skolemat. Foto: Utdanning/arkiv

Venstres skolematforslag smuldret bort

Etter en debatt om innføring av skolemåltider på Venstres landsmøte i helgen, ble det minst forpliktende forslaget vedtatt. Venstre mener kommuner kan vurdere å innføre skolemat.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Venstres delegater på landsmøtet var delt i synet på hvilken plikt kommunene bør ha til å servere et skolemåltid til alle elever i grunnskolen. Et forslag om å lovfeste retten til et skolemåltid falt. Det samme gjorde et forslag om å forplikte kommunene til å tilby et skolemåltid.

Under avstemningen stemte 109 delegater mot å forplikte kommunene eller lovfeste retten til skolemat, mens 88 delegater stemte for.

Sentralstyrets Guri Melby foreslo at det skal være opp til kommunene om de ønsker å servere skolemat, og hvordan det skal finansieres.

­­­- Siden skolene har så forskjellige fasiliteter, bør vi ikke vedta et forslag som detaljregulerer hvordan skolemåltidet skal tilbys, sa Melby.

Til slutt ble følgende vedtak stående: «Skolemåltidet fremheves av fagmyndighetene som et godt tiltak mot sosial ulikhet i helse. Venstre ønsker å legge til rette for en optimal situasjon for læring. Et enkelt brødmåltid eller grøt kan være en god start på skoledagen. Alle norske kommuner burde vurdere hvordan de kan tilby minst ett måltid mat i løpet av skoledagen.»

 

Læring og sosial utjevning

May-Brith Døssland fra Nordre Aker Venstre, som også er lærer ved Kringsjå skole, argumenterte for at skolene bør tilby et skolemåltid. Hun pekte på at mat er viktig for læring og konsentrasjon.

-  Mat er viktig både for læring og konsentrasjon. Ikke alle familier har like god råd. Og selv når foreldre har god råd, er det ikke sikkert at barna spiser et sunt måltid. Noen kjøper seg pizzabolle eller skolebrød, sa Døssland.

Hun fikk støtte av bland andre Gro Byttingsrud Martnes fra Asker Venstre og Maria Therese Jensen fra Viken Venstre.

- Dette er en kampsak for meg. La alle barn få utforske grønnsakenes verden. En undersøkelse viste nylig at vi har elever på 4. trinn med underskudd på d-vitaminer og jern, sa Jensen.

Karin Virik, Viken Venstre – som også selv er lærer, pekte på at skolemat kan redusere sosiale forskjeller. Det samme gjorde tidligere ordfører i Kautokeino, Anton Leier Dahl fra Troms og Finnmark Venstre.

- Jeg har vært lærer siden 1972. Den gangen hadde vi skolemat. Det har vi ikke lenger. Jeg har opplevd at elever ikke har med seg mat og jeg har også opplevd at elever får kamerater til å smøre matpakke til seg. Det er trist å se elever med foreldre som ikke har råd til mat, sa han.

 

Spiser helst uten elevene

Men skeptikerne ønsker ikke at kommunene skal pålegges å tilby skolemat. Rektor og representant  for Viken Venstre Margrethe Prahl Reusch viste til at behovene er svært ulike, og hevdet at det bare er tre prosent av elevene som ikke har med matpakke.

- For disse elevene har vi et godt nok system. De sulter ikke. Helsesykepleier tar til og med foreldre til butikken og peker på hvilke matvarer det er bra å ha hjemme, sa hun.

I en svarreplikk sa Gro Byttingsrud Martens at skolene bør ha full frihet til å gjøre det på sin måte. Hun viste til sine barns skole i Asker hvor de har hatt gode erfaringer med matservering, og med at lærerne spiser sammen med elevene.

- Da må jeg si at jeg satte stor pris på å spise uten elevene tilstede, replisert Prahl Reuch.

 

- Bruk heller penger på gode lærere

Timo Nikolaisen fra Drammen Venstre tok også til motmæle. Han fortalte at han er barn av to lærere.

- De ville spurt, hva er det dere driver med? Jeg vil heller gå på en skole med gode lærere enn å få trøkt en brødskive med gulost opp i trynet. Hvem er vi til å trykke en ordning med skolemat opp i trynet på elevene hvis de ikke vil ha det? Spurte han og fikk støtte av Håvard Urkedal fra Ålesund Venstre:

- Mor og far spiste ikke alltid middag. Og fra 3. klasse smurte jeg matpakke med salami til meg selv hver dag. Likevel gjorde jeg det bra på skolen. La oss heller bruke penger på gode lærere, sa han.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er langtfra imponert over Venstres vedtak.

"Dette er så uforpliktende at det er komisk", skriver Handal på Twitter.

 

Saken er oppdatert kl. 16 med kommentar fra Steffen Handal.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!