Annonse

Kjell Ove Hauge, rektor ved Kuben videregående skole i Oslo. Arkivfoto: Jørgen Jelstad

Rektor mener klimastreik betyr fravær: – Min jobb å forvalte regelverket

Fredag 22. mars går elever til klimastreik. Steffen Handal mener lærerne må avgjøre om elever i videregående skal få dokumentert fravær. Høyst problematisk, mener rektor Kjell Ove Hauge.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Natur og Ungdom (NU) oppfordrer i disse dager elever over hele Norge til å gå til klimastreik fredag 22. mars, inspirert av den svenske eleven og klimaaktivisten Greta Thunberg.

Men er klimastreik dokumentert eller udokumentert fravær for elever i videregående opplæring? Svaret er ikke opplaget. 

Mandag 11. mars pågikk det en debatt på twitter mellom Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet og Kjell Ove Hauge, rektor på Kuben videregående skole i Oslo om hvordan fraværsreglene bør tolkes dersom elever velger å delta i klimastreiken.

Utgangspunktet var at Handal, på Elevtinget sist uke, uttalte at dersom elever velger å engasjere seg for å redde klimaet, vil det være en tragisk avsporing å møte det med trusler for å hindre fravær

Det reagerte Hauge på.

– Jeg spurte Handal på twitter om han mener det bør være opp til lærerne å vurdere om den politiske streiken er dokumentert eller udokumentert fravær, sier Hauge.

Handals svar var at lærerne må utvise skjønn og at det ikke finnes noen fasit. Det er Hauge uenig i.

– Klimaendringene er et flott tema å engasjere seg i. Her er jeg enig med Handal. Men som rektor er jeg satt til å forvalte et regelverk. Det regelverket har Utdanningsforbundet nærmest signert på.

 

– Min jobb å forvalte reglene

Hauge viser til at forskriften sier at hvis en elev er borte i mer enn 10 prosent av timene i et fag, får han eller hun i utgangspunktet ikke halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

– Forskriften gir ikke rom for individuelle tolkninger. Dessuten mener jeg det er viktig for elevene at det er likhet for loven, eller forskriften om du vil, sier Hauge og legger til:

– Jeg har selv tatt til orde for at fraværsgrensen er for rigid. Men så lenge regelen er vedtatt, er det min oppgave som rektor å forvalte fraværsreglene i tråd med gjeldende forskrift, sier han.

Steffen Handal roste elevenes engasjement i klimasaken da han talte til Elevtinget sist uke. Her er han sammen med avtroppende leder for Elevorganisasjonen, Agathe Waage ved en demonstrasjon sist vår for lærernes ytringsfrihet.
FOTO: Marianne Ruud

 

Mener rektor har ansvar for å tolke forskriften

Hauge legger til at streikeretten kommer med en pris. I dette tilfellet, udokumentert fravær.

– Vi kan ikke applaudere en stram forskrift den ene dagen og så be lærerne bruke individuelt skjønn den neste. 

Han mener det blir ullent når Handal ber lærerne gjøre sine egne tolkninger, samtidig som rektor har ansvaret for at forskriften håndheves i tråd med føringer.

På twitter stilte Oslo-rektoren også spørsmål til Tormod Korpås i Utdanningsforbundets sentralstyre, om hvem som har ansvar for å tolke reglene.

Korpås svarte: «Tenker at både rektorer og lærere kjenner forskriften. Men riktig at det er rektors ansvar. I møtet med elever som har et brennende engasjement bør lærere og rektor sammen finne gode løsninger innenfor regelverket.»

Hauge ser det som en god løsning at rektorer og lærere finner fram til løsninger sammen, og mener lærere som foreslår å kalle klimastreiken for en ekskursjon, omgår regelverket. 

– Dersom dette gjøres til en ekskursjon, snakker vi om et planlagt undervisningsopplegg, ikke en politisk streik, sier Hauge.

 

– Et ekte dilemma

På Elevtinget uttalte Handal at dersom elever velger å engasjere seg for å redde klimaet, vil det være en tragisk avsporing å møte det med trusler for å hindre fravær.

Handal er enig med Hauge i at forskriften er klar. Samtidig sier han at elevenes budskap også er klart.

– Etter min mening er dette et ekte dilemma og det finnes ingen fasit. Det viktigste i denne saken er elevenes engasjement. De opplever at de kjemper for sin fremtid. Og de er villige til å ta i bruk sivil ulydighet. Jeg tror lærere kommer til å håndtere dette klokt, både sammen og alene, sier Handal.

– Men dersom lærerne skal utvise skjønn, så kan elevene oppleve at lærere på samme skole tolker fraværsreglementet ulikt?

– Det kan hende. Men det må vi leve med, sier han.

– Forskriften sier at elever som har over 10 prosent fravær i ett fag risikerer å miste vurdering i faget. Kan streikende elever oppleve det?

– Det kan de. Og elevene er fullstendig klar over hva reglene sier. Likevel er de villige til å gå til politisk streik.

– Men dersom elever på forhånd vet at de risikerer udokumentert fravær betyr ikke det også at mange elever lar være å engasjere seg?

– Det kan skje og jeg har full forståelse for at elever på bakgrunn av det, ikke deltar, sier Handal.

– Så du er ikke enig med Hauge i at rektor skal bestemme, eller eventuelt fylkeskommunen?

– Nei, der er lærerne som registrerer fravær og det bør det være også i denne saken, sier Handal.

 

Ulike tolkninger

Utdanningsforbundets leder mener klimastreikene handler om elever som viser politisk mot, og som bruker sin rett til å ytre seg.

– Vår respons må gjenspeile at det er tusener som nå velger å gjøre dette, sier han.

– Bør fraværsreglene endres, slik at de har med et eksplisitt punkt om politisk streik?

– I Utdanningsforbundet har vi så langt ikke vurdert om forskriften bør endres på dette punktet, men vi følger med praktiseringen av fraværsreglementet generelt.

– Hva med den juridiske tolkningen av fraværsreglementet?

– Det finnes ulike juridiske fortolkninger av fraværsreglementet. Jeg vil oppfordre lærere som kommer i en valgsituasjon til sammen å bruke ulike kilder. Samtidig må den enkelte lærer ta stilling til hvordan de vil møte elever som går til klimastreik, sier han.

Utdanning har også bedt Utdanningsdirektoratet om en vurdering av hvordan forskriften skal tolkes juridisk, men har ikke fått noe svar ennå. 

 

Natur og Ungdom håper på flere tusen deltakere

Bakgrunnen for klimastreikene som nå sprer seg fra land til land er engasjementet til den svenske eleven og klimaaktivisten Greta Thunberg. Hun har fått elever verden rundt til å marsjere i gatene i protest mot “politikernes tiltaksløshet i klimapolitikken”.

Nå har hennes oppfordring spredd seg til Norge. “Streiken gjøres i solidaritet med Greta Thunberg”, skriver Natur og Ungdom i sin pressemelding.

Den 22. mars oppfordres elever til å møte utenfor sine lokale rådhus landet rundt. I Oslo skal de streikende ungdommene møte opp utenfor Stortinget, på Eidsvolls plass.

– Det er ikke noe vits i å studere for ei framtid hvor miljøet er ødelagt. Derfor vil vi mobilisere unge til å droppe skolen for å protestere og få politikerne til å ta ansvar, uttaler Gaute Eiterjord, leder i NU.

På de to første dagene etter annonseringen av streikeplanene fikk aksjonen 1.000 påmeldinger av skoleelever. NU har tro på at flere tusen elever landet rundt vil melde seg på. Streiken skal vare fra 9 til 15.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!