Annonse

– Det burde vært mulig å gå klassen om igjen og fått begynne med blanke ark en gang til, sier mammaen til en femteklassing. Foto: Inger Stenvoll

Skulle ønsket at sønnen kunne gå femte klasse om igjen

– Det er synd at vi låser oss til alder. Sønnen min kunne muligens hatt godt av å gå femte klasse om igjen, forteller en mamma på Østlandet.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

Sønnen hennes går i ordinær klasse, men har fått påvist store språkvansker og har symptomer på ADHD.

– Det i seg selv er ikke et hinder for å lære, men undervisningsmetoden og kompetansen rundt hva det kreves av tilrettelegging i hverdagen, er helt avgjørende for å få en positiv og økende utvikling både sosialt og faglig. Det å ha barn med læringsvansker er ikke alltid lett, sier denne mammaen som vi har valgt å kalle "Åse".

Hun sier det krever utrolig mye styrke, tid og kunnskap å forstå alt som står i de ulike vedtakene og planene. "Åse" spør seg selv: Er det bra nok? Orker jeg igjen å gå på møte der de skal fortelle alt han ikke får til?
– Mannen min sier at hadde det ikke vært for meg, så hadde vi ikke klart å få den oppfølgingen vi får for sønnen vår. Jeg står på, spør og undrer meg over hvorfor ting blir gjort som de blir gjort. Jeg ber om at timene hans med spesialopplæring blir loggført. Det blir de ikke, forteller hun.


Kritisk til strukturen

Hun er sterkt i tvil om sønnen på 10 år får den opplæringen han har vedtak om.
– Jeg vil poengtere at jeg ikke har møtte en rektor eller lærer som ikke vil være behjelpelig, de vil jo min sønn godt. Det er ikke dem jeg er kritisk til. Jeg er kritisk til selve grunnstrukturen.
– Hva mener du med det?
– Jeg vet ikke hva kvaliteten på undervisningen han får er, og ikke om den blir gjennomført. Det finnes ikke et system som synliggjør dette for meg i hvert fall. At han har målbare mål og lærer det han skal, og hvilke kompetansemål han skal lære. Alt er veldig generelt. Skolen må lære seg å endre metode i forhold til de elevene den har.

Altså at undervisningen er kvalitetssikret og organisert sånn at sønnen hennes lærer ut ifra sine forutsetninger og tempo. Det krever en del organisering på detaljnivå.

– Det betyr ikke at jeg forventer at alt skal gjennomføres til punkt og prikke. Jeg har forståelse for sykdom og endringer. Men ved en slik organisering i bunnen vil det være lettere å evaluere hva som er årsaken til at planen ikke ble gjennomført.

 Les også: Skoleforsker mener det er ren idioti å gå om igjen

 

Sønnen har vært skolenekter

Det vil bli tydeligere rundt årsaken til hvorfor progresjonen ikke er som forventet og avvik kan lages på bakgrunn av årsaken, og skolen, eventuelt skoleeier, må sette inn tiltak som bedrer situasjonen.

– Det kan i verste fall være snakk om alvorlig brudd på opplæringsloven som igjen frarøver barn muligheter for fremtiden.

Sønnen hennes har i perioder vært skolenekter. Han har ikke stort fravær fra skolen, men nærværet i skolehverdagen er desto større når han først er der. Det å skape seg en strategi for å unngå det som er ubehagelig eller vanskelig ved skolen blir fort en vane som igjen vil kreve enda tettere oppfølging og ressurser til å endre den negative atferden. 10-åringen klarer ikke alltid å få med seg alt som skjer i klasserommet hvis det er for mange som snakker på en gang.
– Han har i kortere perioder vært ute på gruppe. Det har fungert bra. Men jeg mener det burde være et samarbeid med han. Noen dager eller timer krever mer konsentrasjon og ro enn andre. Da er det lurt å ha en plan B hvis han gjør motstand. Motstand er ofte et tegn på utrygghet på hva som skal gjøres og hva som kreves.
Hun synes språket som blir brukt i vedtak til tider kan være utfordrende og tolke.

– Ikke fordi det er så vanskelige ord, men tolkningen bak hva ordene faktisk betyr er ofte forskjellig fra skolen og meg. Planene som utarbeides er som regel lette å forstå, men etter å ha fått mer kunnskap rundt dette, oppleves planene som for generelle og lite detaljert.

 

Vanskelig å tolke vedtak

"Åse" har ofte måtte lese planer og referater mange ganger for å forstå og tolke hva skolen egentlig mener. Til nå har sønnen på 10 år klart å henge med i de fleste fag, men begynner nå å få kunnskapshull som moren mener han bør fylle før han går videre.

– Det er faktisk en fristende tanke at han kunne gått femte klasse om igjen.

– Men hva med klassekameratene, vil det ikke være synd å ikke følge klassen?

– Som foreldre har vi et stort ansvar for å opprettholde og skape et godt fungerende sosialt nettverket for ham, det er uavhengig av alder og kjønn. Så det å ta ansvar for det sosiale nettverket utenfor skolen tror jeg ikke hadde vært noe problem.

Allerede i dag leker og spiller han fotball med dem som er yngre enn ham. Han foretrekker miksede lag eller de som er yngre enn han, da er han tryggest og føler han er en positiv ressurs.

– Så for han og oss tror jeg ikke det er avgjørende om det heter 4. eller 5. klasse, men heller det at han og vi vet at han faktisk får den opplæringen han har krav på ved at skolen. At det benytter metoder og tilnærminger som er tilpasset hans læringsnivå og vansker for å oppnå en positiv progresjon istedenfor å skape huller.

 

 

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!