Annonse

Debatterte skolemat på frokostmøte: Roy Steffensen (Frp), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Marianne Ruud

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde støtter skolemat til selvkost

Alle grunnskoler og videregående skoler bør tilby et enkelt skolemåltid. Men det må foreldrene og kommunene betale for uten statens hjelp, mener Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

På Utdanningsforbundets frokostseminar om skolemat 28. februar deltok tre politikere: Ap-leder Jonas Gahr Støre og stortingsrepresentantene Roy Steffensen (Frp) og Mathilde Tybring-Gjedde (H). Seminaret fant sted i Lærernes hus i Oslo.

Høyre har alltid vært motstander av en statlig finansiert skolematordning. Men nå foreslår Høyres velferdsutvalg innføring av et enkelt skolemåltid til selvkost. Det vil si at kommuner og foreldre tar regningen, men fremdeles uten statsstøtte. Saken skal behandles på Høyres landsmøte i mars, og Mathilde Tybring-Gjedde kommer til å stemme for utvalgets forslag om skolemat.

– Forslaget som skal diskuteres på landsmøtet, inneholder eksempler på en rekke gode ordninger som Høyre-styrte kommuner kan innføre. I flere Høyre-styrte kommuner serveres det allerede en enkel skolefrokost eller skolelunsj med eller uten brukerbetaling. Skoler har også innført trening og aktiviteter på ettermiddagstid kombinert med mat, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

 

Les også: Skolemat og treningstilbud bedret skolehverdagen på Romsås

 

Vil vektlegge lokale forskjeller

Også flere Frp-styrte kommuner har innført skolematordninger, sa Fremskrittspartiets Roy Steffensen og nevnte Ullensaker som eksempel. Mathilde Tybring-Gjedde sa at partiet hennes ønsker et mangfold, et ord hun mener Arbeiderpartiet har problemer med å svelge.

– Noen steder brukes skolemat for å skape et godt og trygt læringsmiljø. Andre steder kommer barn på skolen uten å ha spist frokost hjemme. Da kan skolemat være et tiltak knyttet opp til fattigdom. Mange i Høyre er positive til skolemattiltak, men ordningene må bygge på lokale forutsetninger. På noen skoler mangler elever tid til spisepause, på andre skoler har de allerede en god ordning, sa hun.

Tybring-Gjedde mener nasjonale politikere bør prioritere utjevning av sosiale forskjeller og læringstiltak. Hun er fornøyd med at regjeringen har prioritert 1,7 milliarder kroner på etter- og videreutdanning av lærere, samt et videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk som allerede har 600 søkere.

– Jeg kan ikke som nasjonal politiker møte elever som har blitt sviktet av spesialundervisningen eller som ikke har fått den opplæringen de har krav på, fordi vi har brukt milliarder på en statlig ordning som ikke er målrettet mot å bekjempe sosiale forskjeller, sa hun.

 

 Les også: Gratis frukt skal skjerpe sansene

 

Støre mener skolemat er et fellesanliggende

– Høyres forslag er god jul og godt nytt år. Det Høyre sier er at det ikke er forbudt å servere skolemat. Men de vil ikke bruke penger på det. Dermed er Høyres forslag ikke noe nytt, sa Støre.

Henvendt til Tybring-Gjedde sa han:

– Du og Roy er ikke opptatt av at 650.000 barn kommer på skolen uten å ha spist frokost. Dere mener dette ikke er et fellesanliggende. Det er jeg helt uenig i. For en tiendedel av det dere gir i skattekutt hvert år, kunne skolemat vært innført. Og jeg er ikke imot etter- og videreutdanning. Vi innførte det. Men hvor ble det av ordet og? Arbeiderpartiet vil ha begge deler, sa Støre.

Han mener ordningen både har betydning for læring og det sosiale. Han viste til at Elverum videregående skole, som har hatt utfordringer med læringsmiljøet, nå kan vise til gode resultater etter å ha innført skolemat.

Arbeiderpartiet har foreslått å finansiere skolemat ved å si nei til å øke barnetrygden, samt innføre en foreldrebetaling på seks kroner per dag. Men på sikt vil Ap i likhet med SV ha gratis skolemat. Støre viste til at elever i Sverige og Finland får et gratis varmt skolemåltid hver dag. Han vil ha Norge ut av listen over land som ikke har skolemat og vil finansiere tiltaket over helsebudsjettene.

 

Fremskrittspartiet mener skolemat bør knyttes til fritt skolevalg

I Fremskrittspartiet er det delte meninger om skolemat, sa Roy Steffensen (Frp) som er leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Ullensaker kommune, som er styrt av Fremskrittspartiet, har nå innført en skolematordning med foreldrebetaling. Det har også andre Frp-styrte kommuner gjort, sa han.

– Jeg mener skolemat bør knyttes opp til fritt skolevalg. Da kan foreldre som mener skolemat er viktig, velge en skole som tilbyr det, sa Steffensen.

 

Utdanningsforbundet skal utforme en ny skolematpolitikk

Utdanningsforbundet har ikke formulert noen klare synspunkter på skolemat tidligere, påpekte leder Steffen Handal i sin innledning.

– Vi har vært litt tilbakeholdne med å gå tungt inn i diskusjonen om skolemat. Det har handlet om prioriteringer. Vi har prioritert midler til den ordinære undervisningen først og fremst. Det har vi nå fått et system for, og derfor er det nok på tide at vi også utvikler vår politikk på skolemat, sa han.

– Nylig var jeg på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Oslo. Der fikk vi se hva de har fått til med å satse på fysisk aktivitet og skolemat. De har utvidet åpningstiden. Det trekker ungdom til skolen på fritiden og de samarbeider med lokale idrettslag. På oss besøkende virket det som et godt opplegg.

 

Klare helsemessige gevinster med skolemat

Områdedirektør i Folkehelseinstituttet Knut Inge Klepp sa at spisevanene elever får i ungdomsårene, bærer de med seg i voksen alder.

– Vi vet at kosthold har betydning for barn og unges helse.

Men Klepp understreket at det er langt mer komplisert å forske på kostholdets betydning for skoleresultater, siden mat selvsagt ikke er det eneste som påvirker læringen.

– Skulle vi for eksempel forsket på betydningen av et daglig varmt skolemåltid for svenske elever, så måtte vi fratatt en gruppe elever skolemåltidet, påpekte han.

I Norge har forskere målt effekten av skolefruktordningen. Målingen viser blant annet at elever som får frukt på skolen spiser mindre snop og drikker mindre brus.

Om finansiering sa Klepp at sosiale ulikheter øker dersom foreldrene må betale. Han sa også at dersom barn øker inntaket av frukt og grønt, øker den samfunnsøkonomiske effekten på sikt, fordi for mye sukker, for mye mettet fett og for lite grønnsaker og fisk fortsatt er et folkehelseproblem.

Klepp hevdet at dersom en skolematordning skal gi effekt, må det innføres nasjonale retningslinjer for hva som serveres.

– Men om maten er kald eller varm, er ikke så viktig. Kvaliteten på ingrediensene og smaken er viktigst. For elevene må spise det de får, understreket Klepp.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!