Annonse

– Elever som blir hengende etter, skal få insentiv til å ta igjen etterslepet, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner under framlegginga av stortingsmeldinga på Løkenåsen skole i Lørenskog utenfor Oslo. Skjermdump: Regjeringen.no

Dagens skole skal bekjempe sosiale forskjeller

Å gjøre skole og barnehage i stand til å minske sosiale forskjeller krever ingen tiltak som ikke alt er vedtatt eller planlagt, ifølge regjeringa.

Annonse

 

Utdanningsnytt på Facebook!

 

Utdanning er et kjerneområde i regjeringas arbeid for sosial utjamning.

Hele fire statsråder, finansminister Siv Jensen (Frp), kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presenterte i dag stortingsmeldinga Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft. Der forteller de hva de vil gjøre for å sikre det de kaller sosial bærekraft og motvirke ulikhet.

Alle understreka at gode skoler og barnehager som vektlegger språk og kvalifisering er viktig for å unngå fattigdom. Men de varsla ingen tiltak som ikke enten alt er tatt i bruk eller er varsla i utdanningspolitikken.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner brukte likevel uttrykket «ny retning» da han presenterte hva som kreves av en utdanning som skal motarbeide sosial ulikhet.

 

Gratis kjernetid, pedagogtetthet og masterkrav

Av tiltak trakk han fram utviding av ordninga med gratis kjernetid i barnehage for familier med lav inntekt, og større pedagog- og bemanningstetthet i barnehager. Videre trakk han fram ny lærernorm og masterkrav i lærerutdanninga, sammen med bedre muligheter for videreutdanning for lærere. Ungdom med kort botid i Norge skal få mulighet til å begynne i tilrettelagte klasser i videregående skole i stedet for å gå i voksenopplæringen.

– Elever som blir hengende etter, skal få insentiv til å ta igjen etterslepet, sa kunnskapsministeren.

Integreringsminister Trine Skei Grande supplerte med å minne om at regjeringserklæringa inneholder et mål om gratis skolefritidsordning.

 

Peder Haug: Mest tro på økt lærerdekning

Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, er likevel skeptisk til om tiltaka vil føre til at vi hever sosiale grupper.

– Ønsket om å minske sosiale forskjeller gjennom utdanning har stått sterkt lenge, men vi har ikke klart det. Reform 97, med seksårig skolestart, var et uttrykk for et slikt ønske. Men resultatet er en liten skjerping av forskjellene, sier Haug.

Han meiner feilen er å tro at når vi tilbyr alle det samme, blir det likhet. Gruppene nederst tar ikke igjen de over bare ved å få det samme tilbudet. Tiltak for å jamne ut ulikheter må støtte ekstra de som ligger nederst.

– Er ikke gratis kjernetid i barnehagene et slikt tiltak?

-Det er mulig. Ved sida av det har vi retten til tilpassa opplæring. Men tilpassa opplæring er en enorm utfordring for lærerne. Det er vanskelig å se at det vil gi oss store endringer.

– Samtidig har det skjedd en voldsom akademisering av alle fag i skolen. Det trekker sterkt i motsatt retning av en inkluderende opplæring, sier Haug, og fortsetter:

– Men i Oslo har de nå økt lærerdekning ved noen skoler i utsatte områder. Enn så lenge er det det utdanningspolitiske tiltaket jeg har mest tro på, hvis målet er å bruke utdanning til å minske sosiale forskjeller, sier Peder Haug.

 

– Nødvendig med ekstra støtte

– Et likeverdig utdanningstilbud for barn fra fattige familier krever at disse barna får ekstra støtte, sier også Arve Negaard.

Han er pensjonert høgskolelektor i administrasjon og ledelse. Han har også erfaring fra kommunesektoren som lærer i grunnskolen og ulike administrative oppgaver, blant anna kommunaldirektør.

– Men inntektssystemet til kommunene er slik at kommuner med en høy andel innbyggere, får relativt sett akkurat like store statlige overføringer til skolen som kommuner der mange har høy utdanning. For barnehagenes del er det faktisk slik at kommuner der mange har høy utdanning, får mest. Det er fordi en overgangsordning for barnehagene aldri er blitt oppheva, sier han.

– De statlige overføringene til skole og barnehage blir fordelt uten hensyn til sosiale ulikheter og behovet for å minske disse. Det er en kjensgjerning at grupper nederst på rangstigen gir kommune større utgifter enn gjennomsnittet gjør. For barnehage, skole og helse kompenserer ikke inntektssystemet kommunenes utgifter til dette. Da bør det ikke overraske at vi ikke klarer å bygge ned sosiale forskjeller med utdanning, sier Arve Negaard.    

 

Les også: Barnehageparadokset

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!