Annonse

– Karen Keskulla Uhlenbecks teorier har revolusjonert vår forståelse av minimale overflater, ifølge Abelkomiteens leder. Foto: Andrea Kane

Abelprisen til en kvinne for første gang

I verktøykassa til geometere og analytikere verden over finnes modeller som er utviklet av Karen Uhlenbeck. Nå blir hun den første kvinnen som får Abelprisen.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å tildele Abelprisen i matematikk for 2019 til Karen Keskulla Uhlenbeck ved University of Texas, Austin, USA «for hennes nybrottsarbeid innen geometriske partielle differensialligninger, gaugeteori og integrerbare systemer, og for den fundamentale innflytelsen av hennes arbeid innen analyse, geometri og matematisk fysikk».

Uhlenbeck har overvunnet personlige og profesjonelle hindre på veien for å etablere seg som en av verdens mest fremstående matematikere, mye rett og slett fordi hun er kvinne.

– Anerkjennelsen av Uhlenbecks prestasjoner burde vært mye større, for arbeidet hennes har ført til noen av de viktigste fremskrittene i matematikken i løpet av de siste 40 årene, sier Jim Al-Khalili, medlem av Royal Society.

 

Les også: Abelprisen 2018 tildelt matematikeren Robert Langlands

 

Såpebobler

Lederen av Abelkomiteen Hans Munthe-Kaas går så langt som å si at Uhlenbecks grunnleggende arbeid innen geometrisk analyse og gaugeteori har endret det matematiske landskapet fundamentalt.

– Teoriene hennes har revolusjonert vår forståelse av minimale overflater, som for eksempel overflater til såpebobler, og av mer generelle minimeringsproblemer i høyere dimensjoner, sier han.

For hvermannsen er teoriene hun har utviklet, trolig litt vanskelige å få tak i. Doktorgraden hennes fra 1968 er et arbeid om kalkulus på variasjoner, en teknikk som omfatter studiet av hvordan små endringer i én mengde kan hjelpe oss å finne maksimums- eller minimumsverdien av en annen mengde. Det kan for eksempel gå ut på å finne den korteste og raskeste avstanden mellom to punkter, som i teorien ville vært en rett linje. Men i realiteten er det mye mer som spiller inn, for eksempel er ikke den korteste veien gjennom en travel by alltid den raskeste veien.

Kvinnesak

Som kvinnelig matematiker er Uhlenbeck også rollemodell, og hun er en sterk forkjemper for likestilling mellom kjønnene i forskning og i matematikk. Hun vil ikke har særbehandling av kvinner. På sin hjemmeside har Uhlenbeck skrevet at hun syns det ville vært like nedverdigende å bli tilbudt en jobb fordi hun var kvinne som å bli nektet en stilling på grunn av kjønn.

– Jeg vil bli verdsatt for arbeidet mitt som matematiker, ikke fordi jeg tilhører en gruppe, sier hun.

Hun sier en vanskelig del av posisjonen hennes er å være forbilde, men å ikke framstå som flink hele tiden.

– Alle vet at hvis folk er smarte, morsomme, vakre eller velkledde, vil de lykkes. Men det er også mulig å lykkes med alle dine mangler. Jeg kan være en strålende matematiker og berømt på grunn av det, men jeg er også veldig menneskelig, sier Uhlenbeck, som i dag er pensjonert, men fremdeles gjesteforeleser ved Princeton University.

 

Historisk

Uhlenbeck er også opptatt av å bekjempe fordommer om at matematikk ikke passer for kvinner, og at det er derfor så få kvinner markerer seg på høyt nivå, og at kvinner som er gode i matte, ikke er feminine nok, noe hun blant annet tar opp i kapittelet «Matematikk er en kjønnsløs verden» i boka «Matematikkens mestre».

– I tidligere tider ble mannlige matematikere hørt vitse om at «jeg kjente bare to kvinnelige matematikere, den ene var ikke matematiker, og den andre var ikke kvinne», skriver Uhlenbeck.

Det siste skal ha vært en referanse til utseendet til Emmy Noether, den første kvinnelige matematikeren før Uhlenbeck som har vært hovedtaler ved verdens viktigste forsamling av matematikere: ICM, eller International Congress of Mathematicians. Noether talte der i 1932, Uhlenbeck i 1990. (©NTB)

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________