Annonse

– Det å gå en klasse om igjen vil jeg ikke tro er rette medisinen, men det er viktig å se på skolens praksis for at flere elever får tilrettelagt opplæring ut fra sine behov, sier Trude Havik ved Universitetet i Stavanger. Foto: Paal Svendsen

– Utsatt skolestart kan særlig gjelde for barn som er født sent

– Kanskje burde utsatt skolestart vært praktisert oftere, mener forsker Trude Havik.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger Trude Havik har blant annet forsket på hvordan forhold ved skolen påvirker skolevegring. Hun sier at utsatt skolestart er mulig i Norge men at det praktiseres i liten grad.

 

Engasjementet synker med alderen

– Hva tenker du om praksisen fra Danmark med å gå en klasse om igjen?

– Det å gå en klasse om igjen vil jeg ikke tro er rette medisinen, men det er viktig å se på skolens praksis for at flere elever får tilrettelagt opplæring ut fra sine behov. Det kan innebære at vi må litt ut av A4-boksen og tenke litt utradisjonelt, men at vi i tillegg ser til forskningen når tiltak planlegges, sier Trude Havik.

I Danmark var det i fjor 1421 som gikk førsteklasse om igjen. En av dem er Luka, både han og foreldrene hans er fornøyde med at han har anledning til å gå første klasse om igjen.

– Siden Danmark nå praktiserer dette, håper jeg det kommer forskning på effekten av dette før vi vurderer om det skal utprøves her. Det er gjort en grundig utredning av Stoltenberg-utvalget som konkluderer med en del anbefalinger en bør se nærmere på, der et ellevte år på egne skoler er noe som anbefales. Men mitt spørsmål er da om elevens er nok engasjert for et 11. skoleår; engasjementet omkring skolen synker jo med alderen, sier Trude Havik.

 

Skolevegrere er ofte sensitive

Utfordringen ligger nok mer på innholdet i skolen, ikke minst i 1. klasse, og igjen få mer lekbasert læring inn i skolen slik intensjonen var da 6-åringene startet i skolen. Dessverre gikk det ikke lenge før alt det var glemt og skolen ble for teoretisk. I tillegg må skolen gjennom hele skoleløpet være tilpasset eleven.

– Er det ingen grupper barn du tenker kunne vært tjent med å kunne gå om igjen? Sånn som de som er for eksempel skolevegrere eller har lange fravær?

– Dessverre er det noen elever som har mista mye skolegang og henger etter faglig og sosialt. Det kan skyldes langvarig fravær på grunn av sykdom, skulk eller skolevegring. Noen kan ha behov for å gå et år om igjen. I tilfelle må kommunen søke om det, og PPT må vurderer om det er formålstjenlig for eleven.

 

Aldersblandede klasser

Forskeren er skeptiske til det at en skal gå i klasse med dem som er yngre enn en selv.

– Et sosialt aspekt som må vurderes er at de vil gå sammen med yngre elever. De kan også oppleve seg annerledes når de går et år om igjen. Skolevegrere er ofte sensitive for det å være annerledes og bli stigmatisert, mens andre kan være skoletrøtte og finner ingen mening eller tilhørighet i skolen. Derfor må hver sak grundig kartlegges for å se om det kan være formålstjenlig dor eleven å gå et år om igjen ved langvarig skolefravær. 

– Burde man i større grad også vurdere barns modenhet i Norge og utsette skolestart for flere?

– Ja, men dette er i dag mulig, men praktiseres i liten grad. Kanskje burde det vært praktisert oftere og gjort lettere å få utsatt skolestart? Det er PPT som vurder søknader om utsatt skolestart opp mot barnets modenhetsnivå, språklige og kognitive nivå og sosial tilpasningsevne. Dette kan særlig gjelde barn som er født sent på året og som trenger å bli med modne før de starter på skolen. Tilpasset opplæring er lovfestet, men likevel kan noen barn ha godt av et år til i barnehagen, og det bør være et reelt tilbud, sier Havik.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!