Annonse

– Mine utsagn er blitt vridd og vrengt på av opposisjonen. Derfor valgte jeg i min innledning å lese opp hva jeg faktisk sa til mediene i september 2018, sier byråd for kunnskap og oppvekt i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV). Arkivfoto: Utdanning

Inga Marte Thorkildsen: Uttalelsene mine er vridd og vrengt på

– Jeg har aldri uttalt at Utdanningsetaten ikke har oppfylt politiske beslutninger eller formelt gitte oppdrag. Mine uttalelser til media handlet om samarbeidsforholdene, sier byråden.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Byråd for kunnskap og oppvekt i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), ble under høringen i rådhuset sist uke, møt med knallhard kritikk for sine uttalelser til media

Etter høringen sier Thorkildsen til Utdanning: – Mine utsagn er blitt vridd og vrengt på av opposisjonen. Derfor valgte jeg i min innledning å lese opp hva jeg faktisk sa til mediene i september 2018, sier hun.

Etter varslene mot henne og byrådsavdelingen uttalte hun 12. september 2018:
«På generelt grunnlag kan jeg si at det over tid har vært et vanskelig samarbeidsforhold med Utdanningsetaten. Jeg har savnet åpenhet, og imøtekommenhet om nye faglige innspill og politiske føringer. Det kan alltid være faglige uenigheter, men det må aldri være tvil om hvem som sitter med ansvaret for å følge opp politiske prioriteringer.»

Til slutt understreket hun at hun ikke har nevnt oppfølgingen av politisk fattede vedtak.

– Det jeg sa var: «Når politiske føringer er gitt og beslutninger er tatt, har jeg savnet samarbeidsvilje og lagarbeid for å få dette gjennomført etter intensjonen. Dessverre har vi opplevd for mange eksempler på det motsatte og det er problematisk for videre utvikling for Oslo-skolen.»

 

Kritiserte ikke oppfølgingen av bystyrevedtak

Byråden sa at uttalelsene til media handlet om samarbeidet med ledelsen i Utdanningsetaten. Hun understreket at gode samarbeidsrelasjoner er et lederansvar.

 – I min orientering i Kultur- og utdanningskomiteen 11. oktober 2018, presiserte jeg hva jeg hadde ment med uttalelsen til media. Jeg sa at «mine uttalelser handler om samhandling og samarbeid i forholdet mellom byrådsavdelingen og Utdanningsetatens ledelse, og ikke om etatens faglige standarder, eller oppfølging av vedtak fattet i bystyret.»

Hun viste også til et notat til komiteen sendt 26. november 2018 der hun forklarer hvorfor hun måtte være tilbakeholden med å komme med konkrete eksempler, også etter varslingssakens avslutning, siden en gjennomgang kunne berøre en ansatts arbeidsforhold.

Selv om hun ikke ønsket å være detaljert under høringen, gikk hun lengre enn tidligere i å komme med konkrete eksempler på saker som har medført samarbeidsproblemer.

Thorkildsen la til at hun nå har full tillit til at den nye etatsdirektøren, Kari Andreassen, tar tak i det som blir påpekt i arbeidsmiljøundersøkelsen gjennomført av PWC.

 

Byråden skrøt av Astrid Søgnens innsats

Forhenværende direktør i Utdanningsetaten, Astrid Søgnen, brukte sin innledning på å komme med knallhard kritikk av Thorkildsen.

Thorkildsen derimot hadde flere positive ting å si om Astrid Søgnen. 

– Hun har levert gode resultater på nasjonale prøver over mange år, eksamensresultatene har vært gode og gjennomføringen i videregående skole ligger i snitt over landsgjennomsnittet når alle utdanningsprogrammer ses under ett, sa byråden. 

Hun la til at Utdanningsetaten har god budsjettoppfølging av skolene, har levert budsjett uten underskudd over år, har gode HMS-prosedyrer, gode resultater på medarbeiderundersøkelsen og at Internrevisjonen har slått fast at etaten har gode systemer og rutiner for tilsyn og oppfølging av opplæringslovens krav.

 

Thorkildsen pekte på utfordringer 

– Men vi har også utfordringer. Som store forskjeller mellom skolene, spesielt på ungdomstrinnet. I noen deler av kommunen har vi levekårsproblemer og utfordringer knyttet til elevers manglende mestring av skolen. For mange elever, foresatte og ansatte i Osloskolen opplever en utrygg hverdag. Gjennomføringsprosenten er også urovekkende lav enkelte steder, sa byråden. 

– Det som går til sakens kjerne er hvorvidt det er en god kultur i Osloskolen for å adressere denne typen problemer uten at det oppleves som kritikk og møtes med påstander om at man snakker ned dyktige medarbeiderne i Osloskolen, sa hun og la til: 

– Uten en åpen og ærlig diskusjon, med ydmykhet og samarbeidsvilje rotfesta fra toppen, klarer vi aldri å gjøre det som trengs for at alle barn og unge skal få mulighet til å lykkes. 

Byråden hevder debatten om Osloskolen har tilspisset seg og viste til at fagforeninger, redaktører, journalister og andre har pekt på den manglende åpenhets- og ytringskulturen.

 

Lærere skrev leserinnlegg 

– Godt over tusen Oslo-lærere skrev innlegg i avisene. Budskapet deres var klart: De krevde forandring. Større tillit, profesjonelt handlingsrom, en bedre ytringskultur. Som representant for et byråd som gikk til valg på åpenhet og tillit, har det selvsagt vært høyt prioritert å gjøre noe med de forholdene som er beskrevet, sa Thorkildsen. 

– Det har kanskje ikke alltid vært enkelt for ledere og andre i Oslo kommune å skjønne seg på det nye, rødgrønne byrådet, etter alle årene med sammenhengende høyrestyre. Men jeg er imponert over den politiske innsikten, nysgjerrigheten og imøtekommenheten jeg har møtt fra administrasjonen, sa hun. 

Thorkildsen sa at et godt samarbeidsklima der alle lytter kan få politikere til å skifte mening.

Samarbeidsproblemene mener hun har vært der siden byrådsleder Raymond Johansen tiltrådte i oktober 2015. Byråd Tellevik Dahl sa at «det også i min tid som byråd for oppvekst og kunnskap til tider var et krevende samarbeidsforhold med ledelsen i Utdanningsetaten.»

 

PwC fant elementer av fryktkultur 

De sakene Thorkildsen nevnte som har bydd på samarbeidsproblemer, var blant annet en forenkling av prøveplanen og en gjennomgang av hvordan skriftlig halvårsvurdering på barnetrinnet skal fungere. Arbeidet med prosjektet «Barnehjernevernet» og den eksterne arbeidsmiljøkartleggingen.

Thorkildsen er glad for at arbeidsmiljøkartleggingen ble gjennomført.

– Den beskriver elementer av fryktkultur, spesielt i noen avdelinger, stor avstand mellom ledelsens og ansattes oppfatning, mangel på tillitsbasert styring og ledelse, på åpenhet og fleksibilitet, et ønske om mer anerkjennelse av medarbeiderne og deres faglighet.

– Jeg er veldig glad for at vi fikk dette på bordet, fordi åpenhet og erkjennelse av problemene og utfordringene er selve forutsetningen for å gjøre noe med dem, sa hun.

 

Skal lage nytt seminar om ytringsfrihet

Thorkildsen har bestilt en ny plan for ytringskultur fra Utdanningsetatens administrasjon. I mai 2019 inviterer hun til en ny konferanse om ytringskultur i Osloskolen. I tillegg har byråden bestilt en redegjørelse om hvordan skolene opplever økt handlingsrom og tillit, i tråd med føringene fra byrådsavdelingen.

– Nå håper jeg vi kan legge denne saken bak oss. Ingen er tjent med en vedvarende skyttergravskrig, sa hun. Jeg ønsker ikke å dvele ved fortida. Vi må, av hensyn til skolene og våre mange dedikerte og dyktige medarbeidere i Utdanningsadministrasjonen, nå jobbe på for å få samarbeidet på skinner.

– Noen ganger må man gjennom en tøff tid for å komme styrket ut i den andre enden. Jeg er optimist med tanke på framtida, avsluttet Thorkildsen.

 

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________