Annonse

- Da jeg deltok i arbeidet med å utvikle FNs tusenårsmål på 1990-tallet, trodde vi ikke vi skulle få så gode resultater på utdanning i fattige land som vi nå har fått, sa Jan Egeland generalsekretær i Flyktninghjelpen da han deltok på lanseringen av FNs «Global Education Monitoring Report 2019». Foto: Marianne Ruud

Jan Egeland: - Flyktninger svarer ofte utdannelse, ikke telt og latriner, når vi spør hva de trenger

– Når vi besøker flyktningleirer og spør hva folk trenger, regner vi med at de svarer telt eller latriner. Men svaret er ofte utdanning, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Egeland var invitert til Lærernes hus 14. januar, sammen med representanter for Redd Barna, Norad og Unesco. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet ønsket velkommen.

– Vi er stolte av å få lansere «Global Education Monitoring Report 2019» i Norge. Årets rapport handler om flyktninger og migranters utdanningsmuligheter verden rundt, sa han.

Tall fra Flyktninghjelpen viser at 68 millioner mennesker var på flukt fra forfølgelse og væpnet konflikt ved inngangen til 2018. Dette er en økning på 2,9 millioner sammenlignet med året før. For sjette år på rad stiger totaltallene for mennesker på flukt.

FN har siden 2002 overvåket utdanningsfeltet i verden.

I forordet til årets rapport skriver generaldirektør i Unesco, Audrey Azoulay, at det å investere i flyktningers og migranters utdanning, fører til samhold og fred i motsetning til frustrasjon og usikkerhet.

Rapport: Det er store forskjeller på hvor mye og bra norskundervisning flyktninger får

 

Må bekjempe fordommer

– Det som er bekymringsfullt nå, er at fordommer, nasjonalisme og falske nyheter er på frammarsj verden rundt. Det må bekjempes, sa Jan Egeland og la til:

– Flyktninger har vært viktige for Norge og de kommer til å bli viktige i årene framover. Det samme gjelder for andre land som tar imot dem, sa generalsekretæren i Flyktninghjelpen.

I oktober 2018 sluttet Egeland som FNs spesialutsending til Syria etter å ha hatt vervet i tre og et halvt år. Innsatsen hans for verdens fattige startet allerede da han som 19-åring reiste til Columbia som frivillig hjelpearbeider.

Rapporten viser at det i 2017 var 64 millioner barn som ikke gikk på skole. Tallet har ligget stabilt siden 2008 og fortsatt er situasjonen mest krevende i Afrika sør for Sahara.

Men går vi 40 år tilbake i tid, til den gang Egeland dro ut for første gang, ser det bedre ut.

– Vi må ikke glemme at vi har hatt en formidabel økning av andelen barn som får utdanning i fattige land, og ekstra gledelig er det at flere jenter nå går på skole. Da jeg begynte å arbeide med flyktningspørsmål, hadde jeg aldri trodd at vi kom til å se så stor framgang, sa han.

Rektor: Unødvendig krav bremser flyktningers utdanning

 

Bygge broer – ikke murer

Årets rapport setter søkelys på hvordan verden ligger an med å nå FNs bærekraftsmål på utdanningsfeltet innen 2030. Målet er å sikre alle barn og unge inkluderende utdanning av god kvalitet, samt livslang læring for alle.

Undertittelen på årets rapport er «Bygge broer – ikke murer». Hovedinnholdet i rapporten ble presentert av Manos Antoninis, direktør for FN-rapporten. 

Finansiering var ett av temaene han tok opp. Verden bruker totalt 4,7 trillioner dollar på utdanning. 65 prosent brukes i de rikeste landene, bare 0,5 prosent i de fattigste. På verdensbasis finansieres 79 prosent av utdanningssektoren offentlig, 21 prosent privat.

Mer penger til finansiering av utdanning i fattige land er ett av flere forslag i rapporten. Mindre segregering og raskere inkludering av flyktninger er et annet.

Et tema Antoninis tok opp, var at jo mer utdanning en person har, jo større er sjansen for at vedkommende drar fra landsbygda til byen. Har man fullført grunnskole, er sjansen dobbelt så stor som hvis man mangler grunnskole. For en som har fullført videregående er sjansen tre ganger så stor og for en med høyere utdanning er sjansen fire ganger så stor.

Samtidig viste Antoninis til at 800 millioner mennesker lever i slumområder rundt byer. Av disse er det 50 millioner barn. De mangler i stor grad skolemuligheter. Og både Egeland og Antoninis snakket om sikkerhetssituasjonen deres. Mellom 2013 og 2017 var det 12.700 angrep på skoler og utdanningsinstitusjoner. Mer enn 21.000 lærere og elever ble rammet.

Utdanningsmuligheter for migranter i Europa var også tema. I de fleste OECD-land hadde minst en av fem 15-åringer innvandrerbakgrunn eller foreldre med innvandrerbakgrunn i 2015. Mer gjensidig godkjenning av utdanning, og innføring av utdanningspass, foreslås.

 

Syrisk lærer fortalte om å bekjempe fordommer

Mehyar Zarzar som kom til Norge som flyktning fra Syria i 2014, underviser nå andre flyktninger i norsk og matematikk. Etter å ha lært seg bedre norsk underviser han nå også i samfunnsfag. Zarzar fortalte at det kan være vanskelig å være flyktning i et lite bygdesamfunn i Norge.

– Min første jobb var på en liten skole på et lite sted. Der jobbet jeg med kun noen få flyktninger. De ble ertet og gjemte seg under trappa. Da vi spilte fotball ute, fortalte en av guttene at han ble kalt «Allah kebab» av noen norske elever.

– Da jeg sa fra til folk i staben fikk jeg beskjed om at holdningen til flyktninger var positiv. Men jeg svarte at dette ikke handler om de voksnes holdninger, men om barnets selvfølelse.

Zarzar har også møtt fordommer på andre områder, for eksempel mot homofili. Som voksen aksepterer han homofili og kan snakke om det. Men for noen barn er temaet vanskelig.

– Jeg snakket om å komme ut av skapet. For å få elevene til å forstå hvordan det kan føles å bli utsatt for fordommer, ryddet vi ut av et skap og så stengte vi elevene inne der og ba dem fortelle hva de tenkte og følte. De sa at det var mørkt, ensomt, forvirrende.

– Da sa jeg at sånn kan det føles å være homofil. For flyktninger kan det være viktig å ha en som meg i nærheten, en med samme bakgrunn og språk. Men ikke alle har det. Mange føler seg utenfor. Hvis barn ikke inkluderes og føler seg ensomme, kan vi skape monstre, sa han.

Leo Ajkic: - Først i Norge følte jeg meg virkelig som flyktning

 

Elevleder lansert som kunnskapsminister

Edvard Botterli Udnæs, leder i Elevorganisasjonen i Oslo, bidro også på lanseringen.

– I Norge har vi stort sett både lover og planer på plass for god integrering, men praksis er noe annet. Erfaringene fra min skole, Marienlyst skole i Oslo, er at elevene i introduksjonsklassene var segregert fra andre elever, sa Udnæs.

– Fordi introduksjonsklassene holdt til i samme bygning som elevene på barnetrinnet, var de ikke sammen med oss på ungdomstrinnet i pausene. Vi hadde heller ikke fag som mat og helse eller kroppsøving sammen. Elevene i introduksjonsklassene fikk heller ikke delta på elevrådsmøter og kunne ikke velges til elevrådet, sa han.

Udnæs mener dette gjorde at inkluderingen og norskopplæringen gikk mye tregere enn det ellers kunne gått. Elevrådet klaget over situasjonen, men ble ikke lyttet til, fortalte han.

Innlegget til Udnæs fikk en av deltakerne til å foreslå følgende: – Jeg vet ikke hvor gammel du er, men i framtiden håper jeg du blir kunnskapsminister, sa hun.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) snakket om kombinasjonsklassene i Larvik i Vestfold som gir ungdom mulighet til å ta grunnskolefag på videregående, om omleggingen av introduksjonsprogrammet og om viktigheten av inkludering og utdanning for flyktninger.

Statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet sa at hun er stolt av at Norge har lagt integreringsfeltet til Kunnskapsdepartementet. Hun mener andre land bør ta etter. Borsch snakket også om regjeringens nye integreringsstrategi som ble lansert høsten 2018.

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!