Utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Martin Henriksen mener det er en fallitterklæring at 8–9000 elever står uten læreplass hvert år, de fleste er gutter sier han. Foto: Marianne Ruud

– Haster med å sette inn tiltak for guttene

– De store forskjellene mellom gutter og jenter i skolen er alvorlige, og selv om det vil ta lang tid å utjevne dem, haster det med å sette i verk tiltak, sier Martin Henriksen (Ap).

Publisert

I dag la Camilla Stoltenberg frem rapporten fra ekspertutvalget hun har ledet. De har sett på ulike tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene.

Martin Henriksen er nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget.

– Vi er utålmodige, og Stoltenberg-utvalget har levert mange forslag som Ap har etterlyst lenge, som mer praktisk læring i skolen og sterkere satsing på barnehage, sier Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

– Vi trenger enda mer kunnskap om hva som kan gjøres for å løfte guttene, men vi har ikke tid til å vente med handling. Læreplass til alle og mer praktisk skole er for eksempel noe regjeringen kan sette i gang med straks, uten flere utredninger.

 

Fleksibel skolestart

Henriksen sier Arbeiderpartiet støtter utredning av fleksibel skolestart og et 11. skoleår, men advarer mot løsninger som kan skape nye skiller mellom elevene.

– Da Stortinget vedtok 6-årig skolestart, skulle det første året være basert på lek og ta med det beste fra barnehagen. Det har ikke skjedd, og det er på tide å gi de yngste barna, særlig guttene, en mer variert skoledag, sier Henriksen.

Han mener vi må være forsiktig med ordninger som skaper nye skiller mellom elever i skolen.

– Vi kan ikke ha ordninger som nærmest blir å innføre opptakskrav for å få begynne i første klasse. Den viktigste jobben handler om å lage en skole for alle, mener Ap-politikeren.

Stoltenbergrapporten ser også på muligheten for et 11. skoleår.

– Jeg er skeptisk til å lage et nytt skoleår som oppfattes som om du må gå ungdomsskolen om igjen. Det kan være bedre at 11.skoleår kan gjennomføres i tilknytning til videregående for å gi noen elever bedre tid til å hente seg opp i fag. Vi må tenke nytt om hva vi gjør for dem som går ut av ungdomsskolen uten gode nok ferdigheter.

 

Fallitterklæring

Arbeiderpartiet mener det er en utfordring at det knapt har skjedd noen forbedring i andelen elever som får læreplass siden 2013.

– Arbeiderpartiet er 100 prosent enig i forslaget om å sikre alle læreplass. Dette foreslo vi i Stortinget allerede høsten 2017, men fikk ikke støtte av regjeringspartiene. Det er en fallitterklæring at vi lar 8–9000 elever stå uten læreplass hvert år, flest gutter. Det er på høy tid å si at vi som fellesskap skal ta ansvaret for at alle får mulighet til å fullføre utdanningen sin, sier Henriksen.

 

Mer praktisk skole

Audun Lysbakken i SV applauderer noen av forslagene Stoltenberg-rapporten kommer med.

– Det er utrolig bra og modig at utvalget forslår en heldagsskole for 1.–4. trinn, slik SV har jobbet for i mange år. Det kan gjøre at flere opplever mestring i skolehverdagen. 

– En mer praktisk og variert heldagsskole, med fysisk aktivitet og lekser på skolen er et viktig svar på den teoritunge og ensrettet skolen, med for smalt kunnskapssyn. 

– Jeg ser at Sanner omfavner forslaget fra mindretallet om fleksibel skolestart, men erfaringen er at det er vanskelig å gjennomføre, gir lite effektiv læring og mer uro.

– Vi må styrke den inkluderende fellesskole- ikke å «outsource» elever som ikke passer inn, sier Lysbakken.

Saken er oppdatert med kommentar fra Audun Lysbakken kl 15:43.

 

Powered by Labrador CMS