Annonse

– Det er en stor svakhet ved regjeringens gjennomgang, at de ikke ønsker å analysere kommunene og økonomien i de kommunale barnehagene, sier Anne Lindboe i PBL. Foto: Marius Hauge.

PBL: Misvisende at private barnehager får en milliard for mye til pensjon

Dette svekker tilliten til regjeringens arbeid med nytt finansieringssystem, ifølge Anne Lindboe i PBL.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

En ny rapport fra Telemarksforskning viser at private barnehager fikk nesten 1 milliard kroner mer til pensjonsutgifter i 2017 enn det de faktisk benyttet. Rapporten er en del av regjeringens gjennomgang av finansieringssystemet for barnehagene.

Private barnehagers landsforbund (PBL) er svært kritiske til rapporten. Administrerende direktør Anne Lindboe sier de er positive til en gjennomgang, men de mener det også må omfatte de kommunale barnehagene.

– Private barnehager leverer et minst like godt tilbud som kommunale barnehager, men til en betydelig lavere kostnad for samfunnet. Det er en stor svakhet ved regjeringens gjennomgang, at de ikke ønsker å analysere kommunene og økonomien i de kommunale barnehagene. Det svekker tilliten til regjeringens arbeid og det kan gjøre at konklusjonene blir feil, sier Lindboe i en pressemelding fra PBL.

 

Store kommunale forskjeller

PBL mener det blir helt feil å tillegge enkeltelementer som pensjonstilskuddet så stor vekt.

– Pensjonstilskuddet er en liten del av en større helhet. På andre områder er private barnehager kraftig underfinansiert, uten at det ser ut til å bekymre regjeringen nevneverdig, sier Lindboe.

Hun peker blant annet på at det med dagens system er forskjeller i tilskudd på mer enn 100.000 kroner per barn per år fra en kommune til en annen.

– I kommuner med dramatisk mye lavere tilskudd enn i andre kommuner er det grunn til å tro at pensjonstilskuddet er det som i det hele tatt redder driften i enkelte private barnehager, sier Lindboe i pressmeldingen.

 

– Misvisende pensjonsberegninger

De mener beregningene fra Telemarksforsking gir et misvisende bilde av pensjonskostnadene i private barnehager ettersom de ikke inkluderer kostnaden som er betalt av barnehagens premiefond. Et premiefond er ekstra midler som settes av i «gode år» og som kan brukes til ekstra innskudd i fremtidige «dårlige år».

– Dermed fremstår pensjonskostnadene i de private barnehagene som lavere enn de i realiteten er, ifølge PBL.

Fakta

Slik får private barnehager penger til pensjon

 

Alle private barnehager får et eget tilskudd til pensjonsutgifter. Dette tilskuddet er basert på en flat sats som er 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene i samme kommune.

Hvis den private barnehagen har høyrere pensjonskostnader enn 13 prosent, kan den søke om å få kompensert dette med høyere tilskudd.

94 prosent av de private barnehagene har lavere pensjonsutgifter enn disse 13 prosentene. Det innebærer at de får mer penger til pensjon enn de faktisk bruker. Dette utgjør et overskudd for barnehagen ettersom de får penger til kostnader de ikke har.

Gjennomsnittet for de private barnehagene ligger på 7,7 prosent i pensjonsutgifter.

Totalt bevilget kommunene 2,2 milliarder kroner i pensjonstilskudd i 2017. Det var 949 millioner kroner mer enn de private barnehagene faktisk brukte på pensjon til sine ansatte.

Kilde: Rapporten Finansiering av private barnehager fra Telemarksforsking.

Ifølge PBLs beregninger er de gjennomsnittlige pensjonskostnadene på rundt ti prosent av lønnskostnadene, ikke 7,7 prosent som i rapporten fra Telemarksforsking.

– I alle våre medlemsbarnehager er ytelsene for de ansatte gode og på nivå med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. Men dersom man først skal beregne pensjonskostnadene, er det viktig at dette gjøres riktig og at kostnadene i private barnehager ikke fremstilles som betydelig lavere enn de faktisk er, slik Telemarksforsking gjør i denne undersøkelsen, sier Lindboe.

Hun påpeker at for mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager er lønns- og arbeidsvilkårene, inkludert pensjon, regulert i tariffavtale.

– Men det er selvsagt også et mål å holde kostnadene på et fornuftig nivå. At kommunene bruker mye mer penger til pensjon, på en ordning som ikke er bedre for de ansatte, det bør kommunene selv svare for, sier Lindboe.

 

Avviser kritikken

Trond Erik Lunder er samfunnsøkonomi og seniorforsker i Telemarksforsking og står bak rapporten. Han er ikke enig i kritikken fra PBL.

– Vi forholder oss til premiebetalingen fra barnehagene, og det er denne vi har best data på. Det er også denne Utdanningsdirektoratet legger opp til at skal dekkes gjennom pensjonstilskuddet, og det er effektene i denne ordningen vi er blitt bedt om å vurdere, sier Lunder.

Han sier pensjonsordningen til PBL innebærer mye usikkerhet knyttet til fremtidig avkastning i aksjemarkedet og flere andre forhold.

– Så kan man sikkert diskutere om den beregnede pensjonskostnaden er et bedre mål på de langsiktige utgiftene. Men dagens regelverk er slik at det er selve premiebetalingen i regnskapene som skal være utgangspunktet for beregningen av tilskudd. Det er denne utgiften som gir utslag på årsresultatet til barnehagene, sier Lunder.

Her finner du Utdanningsdirektoratets retningslinjer for bruk av premiefond og beregning av tilskudd.

 

 

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!