Annonse

– Frontfaget er ikke fasiten, selv om våre krav er ansvarlige. Det sa Unio i 2012 og i årene før det. Vi sier det samme i år, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Foto: Unio

Lied: Frontfaget er ikke fasiten

I går ble det enighet i privat sektor og det ligger an til en lønnsvekst på 3,1-3,2 prosent, men Unio-lederen minner om at frontfaget ikke er fasiten.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Våre krav er ansvarlige, men for å rekruttere viktige profesjonsgrupper i offentlig sektor kan det være nødvendig å gå utover ramma i privat sektor, det såkalte frontfaget, sier Unio-leder Ragnhild Lied. 

Resultatet av tariffoppgjøret mellom LO og NHO ble klart etter forhandlinger som varte 14 timer på overtid i går. Dette er det såkalte frontfaget, tariffområder som arbeidslivets parter er enige om skal forhandles først i tariffoppgjøret. 

Fakta

Frontfagsmodellen

Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.

Resultatet i frontfagsforhandlingene har derfor stor betydning for nivået på lønnstillegg for det øvrige arbeidslivet. Ofte er også velferdsspørsmål, som pensjon, gjenstand for behandling i frontfag.

Sammensetningen av frontfaget kan endres over tid, og avhenger av om tariffrevisjonen skjer forbundsvis eller samordnet.

Ved forbundsvise oppgjør har det tradisjonelt  vært Verkstedsoverenskomsten som har vært frontfag, men i 2004 ble frontfaget utvidet til å omfatte flere av Fellesforbundets tariffavtaler i industrien.

I 2012 ble fire overenskomster slått sammen til én overenskomst, Industrioverenskomsten. Denne overenskomsten utgjør nå frontfaget i den norske forhandlingsmodellen.

Tidligere var det også vanlig med et frontfag nummer to som representerte normallønnsoverenskomstene eller lavlønnsfagene. Dette kunne være Riksavtalen for hotell- og restauranter mellom NHO/NHO Reiseliv og LO/Fellesforbundet eller Landsoverenskomsten i varehandelen mellom Virke og LO/Handel og Kontor.

Etter at frontfaget ble utvidet i 2004, har partene i større grad innarbeidet modeller for lavlønnstillegg i frontfaget.

 

Kilde: snl.no

– Frontfaget er ikke fasiten, selv om våre krav er ansvarlige. Det sa Unio i 2012 og i årene før det. Vi sier det samme i år, sier Ragnhild Lied og legger til: 

– Etter resultatet i frontfaget fortsetter vi å regne på hva kravene for våre grupper skal være inn i forhandlingene. Det kan være lønnsutfordringer i Unios medlemsgrupper som gjør at resultatet må ligge over Frontfaget, påpeker hun.

  

Ligger fortsatt 90.000 under industrien 

– Kunnskap må settes i front for å skape nye jobbmuligheter. Det må satses på kompetanse, utdanning og forskning. Det er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som hele samfunnet er avhengig av. Alle sektorer bidrar til verdiskapingen og er avhengig av hverandre, sier Lied. 

Hun er opptatt av at offentlig sektor må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og gode tjenestepensjonsordninger. Ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU) tjente kommunalt ansatte i 2018 rundt 90.000 kroner mindre enn ansatte i industrien. 

– Fjorårets overraskende høye økning i elprisene ga igjen nær null i reallønnsvekst etter flere år med meget moderate oppgjør. Nå må de ansatte få en rettferdig del av verdiskapingen, mene Lied.

Ifølge Unio er det store rekrutteringsutfordringer i store deler av offentlig sektor.

 

Må løse rekrutteringsproblemer med lønn 

– Lønn må kunne brukes for å løse rekrutteringsproblemene. Det er derfor nødvendig at resultatet i offentlig sektor må bli høyere enn frontfagsramma der det er særskilte rekrutteringsutfordringer. Unio vil som vanlig kjempe for at utdanning og kompetanse skal lønne seg bedre, sier Lied. 

Unio mener dessuten at situasjonen i norsk økonomi nå tilsier at lønnsveksten må økes. 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!