Annonse

- Mange av mobbesakene fra skolen som går til landets fylkesmenn, burde ha vært håndtert på et lavere nivå, sier kommunalsjef for skole i Trondheim, Eva Elisabeth Belboe. Foto: Kari Oliv Vedvik

Storby-kommunene får mye ekstraarbeid med mobbeloven

Den nye mobbeparagrafen som trådde i kraft i fjor høst, har medført mye ekstraarbeid for flere kommuner, sier kommunalsjef for skole i Trondheim, Eva Elisabeth Belboe.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– De andre storbyene har samme erfaring som oss. Mange av sakene om mobbing i skolen som går til landets fylkesmenn burde ha vært håndtert på et lavere nivå, sier Belboe.

Hun sier at saker som burde vært løst på en annen måte, tar opp mye mer tid enn nødvendig.

– Mens de komplekse sakene som burde vært meldt inn kanskje ikke får den oppmerksomheten som de skulle ha hatt, sier Belboe til Utdanning.

Belboe poengterer at det ikke er selve loven hun kommenterer, men hvordan den håndheves. 

 

Fakta

En uke etter at rektor er varslet om mobbing, kan eleven be Fylkesmannen vurdere om aktivitetsplikten til skolen er oppfylt.

Fylkesmannen kan da bestemme hva skolen må gjøre, og sette frister for når det må skje.

Hvis skolen bryter fristene, kan Fylkesmannen gi dagbøter til skolen. Fylkesmannens avgjørelse er et enkeltvedtak.

Er ikke eleven fornøyd med Fylkesmannens avgjørelse kan eleven klage til Utdanningsdirektoratet.

Hensikten med muligheten til å melde saken til fylkesmannen, og få den behandlet der, er å sikre elever og foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen. Fylkesmannen har virkemidler og myndighet til å sørge for at elevens skolesituasjon endres når det er nødvendig. Fylkesmannen skal utgjøre et sikkerhetsnett som kan fange opp de sakene skolen selv ikke klarer å løse raskt og riktig.

Mange saker fra grunnskolen

Landets fylkesmenn og andre parter som jobber med den nye loven som skal sikre at elevers skolemiljø, var invitert til Oslo av kunnskapsminister Jan Tore Sanner i går.

Den nye loven trådde i kraft for ett år siden. 1402 saker er blitt meldt inn til fylkesmennene i løpet av det første året. 1.146 saker er ferdigbehandlet, og av de 774 sakene der fylkesmennene har vurdert om skolen har brutt aktivitetsplikten eller ikke, fant de at skolen ikke hadde gjort nok i fire av fem tilfeller.

Utdanningsdirektør i Rogaland, Sølvi Ona Gjul, forteller at de har fått inn bekymringsfullt mange saker fra grunnskolen.

– Når vi får inn en sak kontakter vi skolen samme dag og vi snakker nesten alltid med eleven det gjelder. Det er en motsetning i at vi skal handel rask og grundig, sier Gjul.

 

– Ikke barns beste

Belboe mener at denne loven ikke er til barns beste.

Fylkesmennene har fått ekstra ressurser og styrket teamene som jobber med disse sakene betydelig. For kommunene som skoleeiere er det ikke likedan.

– Dette har økt byråkratiseringen i kommunene, vi bruker langt mer tid på dokumentasjon. I noen tilfeller er saksbehandlingstiden oppe i åtte måneder. Enkelte av disse sakene burde ikke vært meldt inn til fylkesmannen. Ressursene burde vært brukt annerledes, derfor mener jeg at denne loven ikke er til barns beste, sier Belboe.

 

Bør gjelde lærlinger

Elevorganisasjonene leder Agathe Brautaset Waage har hele tiden vært positiv til loven.

– Men den burde også omfatte lærlinger og lærlingekandidater. De er fortsatt under opplæring og burde også vært omfattet av loven, sier Waage.

Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad mener at man burde definere hva krenkelse er. Loven har ført til at enkelte lærere har blitt meldt inn for å krenke elever.

– For å sikre læreres rettsvern er det en selvfølge at de får innsyn i sin egen sak, sier Skyvulstad.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!