Foreldreeide barnehager har over en milliard kroner i banken

– Vi har blitt forsøkt kjøpt opp av alle de store private barnehagekjedene. Hvert år får vi nye tilbud, sier daglig leder i Kolåsbakken barnehage, Mette Hellstrøm.

Oslo-barnehagen er en av de foreldreeide barnehagene som i flere av de siste årene har gått med over en million kroner i overskudd. Siden 2011 har de doblet egenkapitalen til over 13 millioner kroner. Det fører dem inn på topp ti-listen over foreldreeide barnehager med mest oppsparte midler.

Hellstrøm understreker at også de har opplevd trangere tider.

– På de første styremøtene bestilte vi pizza fra Peppes, men på et tidspunkt bestemte vi at det hadde vi ikke råd til, så det ble Grandiosa i noen år. Etter hvert kom Peppes tilbake igjen, sier Hellstrøm som et illustrerende eksempel på utviklingen.

Overskudd går til sparing

Foreldreeide barnehager er ideelle drivere som ikke tar ut profitt fra driften. Det er foreldrene som eier barnehagen gjennom at de kjøper en eierandel for en symbolsk sum når barnet begynner. Så velger de et foreldrestyre som har ansvar for driften i samarbeid med daglig leder. Alt overskudd pløyes tilbake i barnehagen som sparing til fremtidig bruk.

Utdanning har hentet ut regnskapstall for 2016 for 431 foreldreeide barnehager. De har bygget opp store verdier gjennom nedbetalt eiendom og over en milliard kroner i banken (se faktaboks lenger opp).

Utdanning har vært i kontakt med flere foreldreeide barnehager med solid økonomi, og de peker alle på de samme faktorene som en nøkkel til overskudd: lavt sykefravær, dugnader og nøktern budsjettering.

– Vi foreldre eier barnehagen og tenker langsiktig. Målet er å levere barnehagen videre i bedre stand enn da vi selv kom inn. Det er ikke noe profittjag for oss, sier Michael Sars Norum som er styreleder i Hebekkskogen barnehage i Ski kommune.

Også denne barnehagen har flere millioner på bok.

– Vi har økonomisk god ryggdekning nå, men også vi har skrapt oss gjennom magre år. Alle pengene fra overskuddene de siste årene er øremerket videre utvikling, sier Norum.

Også i Hebekkskogen forteller de at de store barnehagekjedene har fisket etter om det er mulig å kjøpe dem, noe de ikke er interesserte i.

60 millioner i egenkapital

I Fredrikstad driver Samvirkebarnehagene seks foreldreeide barnehager. I fjor hadde selskapet inntekter på over 70 millioner kroner og et overskudd på rundt 5,5 millioner. Selskapet har bygd opp egenkapital på over 60 millioner kroner.

– Jada, vi har fått henvendelser om oppkjøp fra flere av de store kjedene, men de siste månedene har det vært stille, sier Mette Bakken som er felles daglig leder for alle barnehagene.

– Hva sier de når de ringer?

– Det er vel for å lodde stemningen og fortelle at de ønsker et samarbeid, hvis det er aktuelt å selge. Men for oss har det aldri vært aktuelt, sier hun.

Hver sjuende er borte

Det er usikkert om oppkjøp er grunnen, men de foreldreeide barnehagene blir færre og færre. I 2017 var det 667 foreldreeide barnehager i Norge, rundt hundre færre enn i 2011. Tallene er noe usikre, men det ser ut til at nesten hver sjuende foreldreeide barnehage er borte.

Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet, har ekspandert voldsomt de siste årene gjennom oppkjøp. De tar jevnlig kontakt med foreldreeide barnehager for å sondere terrenget. De siste to og et halvt årene har de kjøpt åtte slike barnehager.

Eier og daglig leder, Hans Jacob Sundby, sier til Utdanning at prisingen av barnehagene følger de samme prinsippene som når de kjøper andre typer barnehager. En kartlegging av Dagens Næringsliv viste at en barnehage kan koste langt over ti millioner kroner. Hvem får pengene når foreldrene er eiere?

– Eierne i disse barnehagene er alle foreldrene som har eid barnehagen opp gjennom tidene. Så rent praktisk kan det være vrient å skulle fordele en kjøpesum på alle disse, sier Sundby.

Pusser opp barnehagen med salgsinntekten

Læringsverkstedet råder foreldreeierne til å bruke kjøpesummen på noe de trenger i barnehagen. Det kan være fullstendig oppussing, nye tilbygg, nytt ventilasjonssystem, etablering av parkering og andre ting.

– Blir ikke det som å kjøpe en leilighet og be selgeren om å bruke salgsinntektene til å pusse opp leiligheten før han flytter?

– Jeg kan forstå spørsmålet, men 100 prosent av pengene vi får, går til barnehagene. Vi ønsker å drive gode barnehager med de pengene vi mottar. Hvis kjøpesummen benyttes til oppgraderinger, frigjør det midler til andre områder i barnehagen. Som eiere har vi aldri tatt utbytte fra våre barnehager, sier Sundby.

Ved oppkjøp blir kjøpesummen belastet barnehagen med et lån. Lavere kjøpesum gir altså lavere lån å betjene for barnehagen i etterkant.

– Er det billigere for dere å kjøpe opp foreldreeide barnehager enn andre barnehager?

– Det har jeg ikke noe tall på. I den grad det er billigere, fører det i så fall til at barnehagen får mindre framtidig gjeld å betjene. Sånn sett kommer en lavere pris uansett barnehagen til gode, sier Sundby.

Utdanning har vært i kontakt med barnehagekjeden Espira, som også bekrefter at de ved oppkjøp råder foreldrene til å bruke salgsinntektene på noe som kommer barnehagen til gode.

– Vi har kun overtatt fire slike barnehager siden 2010. Det sier litt om hvor sjeldne slike prosesser er for oss, skriver kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira, Jens Schei Hansen, i en e-post til Utdanning.