Ap-leder Jonas Gahr Støre spurte finansminister Siv Jensen (Frp) om økt makspris i barnehagen i den muntlige spørretimen i dag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Støre i strupen på Jensen for økt makspris i barnehagen

Finansminister Siv Jensen (Frp) måtte i Stortingets spørretime svare på hvorfor regjeringen i sitt 2019-budsjett foreslår å øke maksprisen i barnehagen.

– Barnehageprisene har økt med over 700 kroner per barn per måned med Siv Jensen som finansminister, sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i den muntlige spørretimen.

– Hvorfor har denne regjeringen hvert eneste år gjort det dyrere for vanlige barnefamilier å ha barna sine i barnehagen? ville han vite.

Jensen viste til at Norge har blant verdens «aller beste ordninger for barnefamilier» og mener budsjettforslaget har «en grunnleggende sosial profil».

– Det viktigste vi gjør for å redusere barnefattigdom, er å sørge for at begge foreldrene kommer i jobb. Vi vet at mange fattige barn er fra innvandrerfamilier hvor bare en av foreldrene jobber, sa Jensen.

13.000 mer

Støre viste til Jensens uttalelse tidligere om at økningen i maksprisen er grei fordi den gjelder de av oss som har romslighet til å betale.

– Det vi har gjort, har vært en riktig omfordeling, sa Jensen, som minnet om at økningen er gjort for å gjøre barnehage billigere for de familiene med aller dårligst råd.

Ap-lederen viste til at en gjennomsnittlig familie under denne regjeringen, ifølge Siv Jensens egne tall, har fått 11.000 i skattelette, mens en vanlig familie med to barn i barnehagen fra 1. august neste år får 13.000 kroner i økte barnehageutgifter.

– Ser finansministeren at denne økonomiske byrden ved å ha barn kan være en årsak til at flere vegrer seg for å få barn nummer to eller tre? sa han.

Færre barn

Jensen erkjente at utviklingen i barnefødsler er en problemstilling og beklaget selv med glimt i øyet at hun ikke selv har bidratt til å trekke statistikken over antall fødte barn i Norge opp.

– Vi har styrket og forbedret mange ordninger for barnefamiliene, sa Jensen.

Tall viser at hver kvinne i 2016 i snitt fikk 1,71 barn. Året etter var samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang.

Kvinner venter lenger før de får sitt første barn, og det er færre som får barn nummer tre eller flere. Forskere peker på at arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet har betydning for nedgang i fødselstallene, fremholdt Støre.

Jensen spilte ballen over til barne- og likestillingsministeren når det gjelder flere konkrete tiltak for å gjøre noe med fødselstallene, en sak KrF også har trukket fram som særlig viktig for partiet.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS