Annonse

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal (til venstre) og kunnskapsminister Jan Tore Sanner på skolelederkonferansen i Bergen. Foto: Marianne Ruud

Steffen Handal vil ha større rom for å prøve og feile i skolen

– Hvis skolen skal fremme dristighet og nysgjerrighet, må profesjonsfellesskapet og klassemiljøet også være preget av det samme, sa Steffen Handal under åpningen av Utdanningsforbundets skolelederkonferanse i Bergen.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Skoleledelsen skal dyrke fram troen på at usikkerhet lar seg håndtere. Sammen med lærerne skal skolelederne utvikle nye forståelser og ny praksis. Da kan man ikke ha et selvbilde som står i veien for kritikk og videre læring og utvikling.

Det sa Utdanningsforbundets leder Steffen Handal da han åpnet Utdanningsforbundets lederkonferanse, som arrangeres i Bergen 22. og 23. oktober.

Tillitsbasert styring og ledelse er ett av hovedtemaene på konferansen der 260 ledere i utdanningssektoren er samlet. Fra talerstolen snakket Handal om at det må være større rom for å prøve og feile i skolen.

– Skoler verken kan eller skal være flaggskip. I det komplekse utdanningsfarvannet er det ikke én rett kurs. For selv om målet er det samme, foretar vi ulike reiser for å nå dit, sa Handal og la til:

– Hvis skolen skal fremme dristighet og nysgjerrighet, da må profesjonsfellesskapet og klassemiljøet også være preget av det samme. I skolen må det være rom for uenighet, utfordrende samtaler og aksept for det å feile, sa han.

 

Handal ser på skolens personale som lærende navigatører

I innledningen sin siterte han fra Kunnskapsdepartementets retningslinjer for de nye læreplanene. Der står det blant annet at elever og lærlinger skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger i en tid preget av stort mangfold og rask endring.

– Hvis skolen skal håndtere usikkerhet og finne nye veier, trengs det ledere som forstår seg selv som en del av profesjonsfellesskapet, ledere som er tett på lærernes arbeid og som leder prosessene der lærerne evaluerer og utvikler skolens praksis, sa han.

Også i OECDs strategi, «Learning framework 2030» handler det om å utdanne unge mennesker til å mestre rollen som «lærende navigatører i en kompleks og usikker verden».

– Navigatørene har lenge vært menneskehetens helter, på reisene over ukjente oseaner og kontinenter, inn i de arktiske islandskap og ut i det ytre rom. Vi bærer i oss bilder av disse navigatørene. De egenskapene disse hadde er det nå bruk for i møte med en ny form for usikkerhet.

 

Navigatørene vil møte store samfunnsutfordringer

– Det navigatørene skal takle framover er en akselererende klimakrise og økende forskjeller der de rikeste disponerer stadig mer av jordens samlede verdier, mens store folkegrupper lever i fattigdom, sa Handal og tegnet et bilde at den framtiden lærere og skoleledere nå står i.

– De som vokser opp nå, vil oppleve store folkeforflytninger som følge av konflikt og nød, og dermed en situasjon preget av politiske, kulturelle og religiøse spenninger, mellom land og innad i land.

Vi ser en svekket tillit til internasjonale avtaler og samarbeidsfora og en økt tendens til handelskrig og nasjonale strømninger, i en tid der de store utfordringene må løses i globale fellesskap.

– Og vi har fått en fragmentert offentlighet, politiske polariseringstendenser og svekket tillit til demokratisk samfunnsstyring og tradisjonelle institusjoner, inkludert fagbevegelsen. I tillegg har vi en medievirkelighet der alle kan vende seg til sine kanaler og sine «sannheter». Det er i dette usikre landskapet ledere og lærere i utdanningssektoren skal navigere. Da bør de ikke bli for skråsikre, sa Handal og siterte pedagogen John Dewey: «Teachers should not be too certain of their certainties».

Dewey var en kjent amerikansk psykolog, pedagog, politisk kommentator, aktivist og filosof.

Les også: Jan Tore Sanner: – Vis lærerne tillit, men krev resultater

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________