Annonse

Regjeringen vil forby ved lov at overgrepsdømte skal få jobbe i videregående skole og folkehøgskoler. Ill.foto: Erik. M. Sundt

Regjeringa vil ha lov mot overgrepsdømte i videregående

Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn og unge, kan i dag jobbe i videregående skole og på folkehøyskoler. Det vil regjeringa endre.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Utdanning har i en artikkelserie avdekket at minst 78 ansatte i skole og barnehage er dømt for overgrep siden 2010. Disse og andre overgrepsdømte får ikke jobbe i grunnskolen eller barnehagen igjen. Men de kan få jobb i videregående skole og på folkehøyskoler.

– Ungdom i videregående skole skal kunne ha tillit til, og gode og trygge relasjoner til, alle skolens ansatte. Som i barnehager, grunnskolen og andre skolerelaterte arenaer ønsker vi ikke at overgrepsdømte jobber tett med barn og unge, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Etter at Utdanning brakte nyheten i 2016 om at over 250 barn i skole og barnehage var misbrukt av ansatte, sa partitopper i Ap, Frp, SV og KrF at de ville skjerpe regelverket slik at overgrepsdømte ikke skal ha mulighet til å jobbe i videregående skole.

 

Lovendring

Etter Utdannings avsløringer har det kommet krav om en lov mot overgrepsdømte i videregående skole, og nå kommer forslaget fra regjeringa etter at Sanner i februar åpnet for et yrkesforbud.

– Regjeringen foreslår lovendringer i opplæringsloven, friskoleloven og folkehøyskoleloven. Forslaget innebærer at personer som er dømt for seksuelt misbruk av mindreårige, ikke vil få jobbe i videregående skoler og folkehøyskoler, sier Sanner. 

I dag skal de som søker jobb i videregående skole levere politiattest, men de kan få jobb selv om de er dømt for overgrep.

­– Det medfører et betydelig ansvar for ansettelsesmyndigheten å gjøre en vurdering av hvilke konsekvenser en slik dom skal få for ansettelsessaken, sier Sanner.

Kunnskapsministeren ønsker nå et yrkesforbud for alle overgrepsdømte.

– Forbud mot ansettelse vil gjelde dersom man er dømt for seksuelt overgrep mot mindreårige og dette er anmerket på politiattesten. Hensynet til vern om barn og unge i denne sammenheng veier tyngre enn straffedømtes mulighet til å jobbe i skolen. Regjeringen er opptatt av at straffedømte skal komme tilbake i jobb, men vi mener de kan returnere til andre yrker enn i barnehagen og skolen, sier Jan Tore Sanner.

På spørsmål om loven skal ha tilbakevirkende kraft, viser Kunnskapsdepartementet til Grunnlovens paragraf 97 som sier at «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft».

 

Trygghet for ungdommer

Personer som er dømt for seksuelt overgrep mot mindreårige, får i dag ikke jobbe i barnehage, grunnskole, i kommunal musikk- og kulturskole, i skolefritidsordning, i leksehjelpsordning og i skolelignende aktiviteter.

– Elever i videregående skole er i lange perioder sammen med ansatte ved skolen, gjerne mer enn tiden de tilbringer med egne foreldre. Forbudet gir viktig trygghet for elever og foreldre og kan hindre skadelig påvirkning på barn og unge, sier Sanner.  

Forslaget sendes på høring med en høringsfrist på tre måneder.

Verken lederen for Lærerprofesjonens etiske råd eller lederen for Folkehøgskoleforbundet ønsker å kommentere saken før den er behandlet internt. Men SVs utdanningspolitiske talskvinne, Mona Fagerås og lederen for Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Stefensen (Frp), er svært fornøyd.

– Jeg tror ingen skjønner hvorfor elever i videregående skal ha et svakere vern mot seksuelle overgrep, sier Steffensen til Utdanning.

 

– De fleste elever i videregående skole er fortsatt barn

Elevorganisasjonen har etterlyst et forbud i lengre tid og mener det er en selvfølge at loven må forby overgrepsdømte i videregående skole. 

– Vi mener at elever i videregående skal ha den samme tryggheten som elever i barneskolen. De fleste på videregående er fortsatt barn, og skolen må kunne garantere at skolegangen er trygg, sier leder Agathe Waage.

 

Saken er oppdatert 02.11. kl. 14.57 med kommentar fra Agathe Waage i Elevorganisasjonen.

 

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!