Annonse

Jenter har bedre resultater på leseprøver enn gutter i alle land. I Norge er det imidlertid et større gap i leseferdigheter mellom gutter og jenter enn i mange andre land. Ill.foto: Paal Svendsen

Rapport: Stor ulikhet i leseferdigheter i Norge

Det er større ulikhet i leseferdigheter blant ungdomsskoleelever i Norge enn i 19 andre OECD-land, viser en forskningsrapport fra UNICEF.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Land som Latvia, Spania og Finland gjør det klart bedre.

Dette kommer fram i UNICEFs forskningsrapport   An Unfair Start: Inequality in Children's Education in Rich Countries. Den rangerer 41 medlemsland i EU og OECD når det gjelder grad av ulikhet i barnehage, barneskole og ungdomsskole. Hensikten er å undersøke sammenhengen mellom barns prestasjoner og faktorer som foreldrenes yrke, innvandrerbakgrunn, kjønn og skolens egenskaper.

Lille Vallset skole i Hedmark var i fjor overlegent best i lesing. Slik gjør de det.

Rapporten konkluderer med at det ikke er noen sammenheng mellom hvor rikt et land er innenfor OECD-området og deres plass i rangeringer når man ser på ulikhet.

Ulikheten i leseferdighetene i Norge øker med elevenes alder. Forskningsrapporten viser at Norge faller fra 7. plass i leseferdigheter på barneskolen til 20. plass siste året på ungdomsskolen. Jenter har bedre resultater på leseprøver enn gutter i alle land. I Norge er det imidlertid et større gap i leseferdigheter mellom gutter og jenter enn i mange andre land. Her havner Norge på 24. plass og er slått av både Sverige, Danmark og Polen.

Det er videre stor forskjell mellom leseferdighetene til majoritetsbefolkningen og førstegenerasjonsinnvandrere, men forskjellen mellom gruppene er langt mindre i Norge enn i mange andre OECD-land.

Rapporten viser til at for barn i Norge er foreldrenes yrkesbakgrunn mindre viktig for deres evne til å lære å lese sammenlignet med de fleste andre land.

Tidligere i år meldte Universitetet i Stavanger at andelen av elever på fjerde og femte trinn som er dårligere til å lese, er mindre enn for femten år siden.

 

(©NTB)

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!