Annonse

De fire konferansedeltakerne på skolelederkonferansen i Bergen synes Jan Tore Sanner er for uforpliktende når han snakker om drømmeskolen. De vil vite hvordan den skal realiseres. Fra venstre, Ruth Solberg, Linda Nilsen, Øystein Antonsen og Janne Kristine Johansen. Foto: Marianne Ruud

Høyt under taket for å ytre seg i Tromsø

– Det er ikke lett å stoppe oss nordlendinger fra å ytre oss i skoledebatten, sier rektor Janne Kristine Johansen ved Fagereng skole i Tromsø. De fire skolelederne fra Tromsø sier de tør å stå i stormen.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Ytringskultur og aktivitetsplikten i opplæringslovens paragraf 9a var ett av temaene under Utdanningsforbundets skolelederkonferanse i Bergen denne uken. Utdanning samlet fire konferansedeltakere fra Tromsø etter at konferansen var over, for å høre deres synspunkter.

– Dere har nettopp hørt en debatt om ytringskulturen i skolen, blant annet med utgangspunkt i den nye boka til lærer Simon Malkenes. Hvordan står det til med ytringskulturen i Tromsø?

– Vi opplever at det er stor takhøyde i Tromsø. Her er det lov å ha ulike synspunkter og å ytre seg i den offentlige debatten. Kulturen er nok annerledes i Tromsø, enn det vi har inntrykk av at den er i debatten om Osloskolen, sier Linda Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Tromsø:

Øystein Olsen, rektor på Kvalsundskolen i Tromsø, er enig:

– Vi har ikke hørt om at noen har fått reprimande for å delta i skoledebatten i Tromsø. Tvert imot ser vi titt og ofte at lærere skriver innlegg i avisa, sier han.

– Det er ikke så lett å stoppe oss nordlendinger fra å mene ting, sier rektor Janne Kristine Johansen ved Fagereng skole i Tromsø.

 

– Det må være lov å prøve og feile

I sin innledning etterlyste, leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal, større aksept for å prøve og feile i skolen. Er dere enige?

De fire nikker samstemte.

– Jeg er helt enig med Steffen. Han snakket om at vi skal utdanne elever til en usikker verden, en verden i rask endring. Da er det dumt å være for skråsikker på hvordan ting bør gjøres. Det bør være enklere å få teste ut ting, sier Ruth Solberg. Hun er fagleder på Kroken skole i Tromsø.

Hun legger til: – Det har vært snakket mye om behovet for endringskompetanse i skolen. Det tror jeg både skoleledere, lærere og elever må ha, for vi vet jo ikke hvilke yrker og utdanningsveier som blir etterspurt i framtiden, sier Solberg.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner snakket om hva som er hans drømmeskole. Han sa blant annet at «Det er en faglig solid skole som ser og inkluderer alle elever, en skole der elevene lærer og mestrer.»

– Hva synes dere om Sanners beskrivelse av drømmeskolen?

– Den beskrivelsen var jo veldig generell. Ingen er vel uenige i hans beskrivelse av drømmeskolen, uansett hvilket politisk parti du spør. Men vi vil vite hvordan Sanner har tenkt å legge til rette for at skoleledere og lærere skal realisere denne drømmeskolen. Det sa han ikke så mye om, sier Linda Nilsen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Tromsø kommune.

– Sanner sa at drømmeskolen krever god og tillitsbasert ledelse. Hva tenker du om det?

– Ingen ledere er imot å gi medarbeiderne sine tillit. Det må alle gjøre. Men vi vil vite hva han legger i tillitsbasert ledelse. Det må han utdype, sier Nilsen.

Hun legger til: – Vi mener det er behov for å dempe resultatmålingene og legge mer vekt på det brede samfunnsoppdraget. Vi vil også ha en reduksjon i antall mål i de nye læreplanene fordi fagtrengselen er for stor. Dessuten at skoler og lærere skal ha metodefrihet. Det gjenstår å se om Sanner er villig til å lytte til ledere og lærere i det videre arbeidet med fagfornyelsen. Det er vi veldig spente på. Sanner sier jo også at dersom lederne skal vise lærerne tillit, så må de kreve resultater. Betyr det at Kunnskapsdepartementet vil legge like stor vekt på resultatmålinger nå som før?

 

Frykter ikke represalier for å ytre seg

I august var rektor ved Fagereng skole i Tromsø, Janne Kristine Johansen, en av 24 rektorer som ga råd til foreldre i avisa Nordlys.

– Innskjerpingen av paragraf 9a i opplæringsloven medfører aktivitetsplikt for rektor dersom elever føler seg krenket. Har dere som skoleledere hørt at lærere er blitt reddere for å si ifra?

– Hos oss har vi ikke fått noen sånne tilbakemeldinger. Så lenge lærerne har et godt forhold til elevene sine, så tror jeg ikke at de kommer opp i sånne situasjoner. Derfor er det viktig med en god dialog mellom alle parter i skolehverdagen og en god dialog med foreldre, sier Johansen.

Alle de fire konferansedeltakerne er veldig fornøyde med konferanseprogrammet. Særlig synes de det var nyttig å få belyst ulike juridiske spørsmål som har betydning for lærer- og skolelederrollen.

– Det er viktig for skoleledere og lærere å forstå hvilke juridiske rettigheter som utløser plikter og hva dette innebærer, sier Johansen.

– Hva har vært det beste med å delta på denne to dagers skolekonferansen i Bergen?

– Konferansen har hatt et variert og veldig relevant program for oss som er skoleledere. Og noe av det aller beste er å få møte kolleger fra hele landet og få innspill og ideer til hvordan vi kan jobbe, sier hun.

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________