Annonse

Barne- og ungdomsskoleelever er spurt og det danske EVA-instituttet gir deg her fem måter å gjøre undervisningen god på. Ill.foto: Peter Galbraith, Free images

Fem måter å gjøre undervisningen god på

Barne- og ungdomsskoleelever i Danmark har talt: her er fem sentrale elementer i god undervisning som gjør at de lærer best.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Hva gjør undervisningen i barne- og ungdomsskolen god? Det er et av flere spørsmål Danmarks Evalueringsinstitutt (EVA) har bedt 5. – 9.-klassinger om å svare på i en ny undersøkelse

De fem elementene som elevene syns er viktige er at:

  • Elevene får passende faglige utfordringer
  • Elevene har gode relasjoner til lærerne
  • Elevene har en aktiv rolle i undervisningen
  • Variasjon i arbeidsformene
  • Det er mulighet for fordypelse og konsentrasjon

 

EVA skriver i sin rapport at disse punktene i stor grad sammenfaller med det forskning peker på som viktige elementer for en «god og motiverende undervisning».

 

Passende faglige utfordringer

Elevene er opptatt av at undervisningen må tilpasses den enkelte elev, men også at mange elever rekker opp hånda og deltar i diskusjonen. De liker også at lærerne stiller spørsmål på ulike måter som gjør at de kan veksle mellom å svare kort og langt.

De fremhever også tre elementertil å lage passende faglige utfordringer:

1)    Når læreren setter en ramme for undervisningen, og hva de skal lære.

2)    Når læreren forklarer hvordan hun/han ville løst en oppgave, og bruker eksempler på dette.

3)    Når læreren underveis snakker med elevene underveis i oppgaveløsningen, og sier om de er på riktig vei eller ikke.

 

Gode relasjoner til læreren

Elevene syns det er viktig å ha en god relasjon til læreren sin. De sier det kan være utfordrende å ha vikarlærere, og sier at en god relasjon til læreren øker engasjementet for faget, og lysten til å lære mer.

De fremhever tre måter som kan bidra til en god relasjon mellom lærere og elever.

1)    Når læreren er faglig engasjert og møter klassen på en opplagt måte.

2)    Når læreren tar elevene på alvor, og interesser seg for deres spørsmål og bidrag i timene.

3)    Når læreren har blitt kjent med klassen over tid, og har en god kjennskap til elevene og klassen.

 

En aktiv rolle i undervisningen

Elevene sier de lærer best når de ikke er passive mottakere i undervisningen, men får lov til å delta med egne innspill i timene. Det kan skje gjennom å f.eks. få lov til å spørre læreren om å utdype det læreren sa, eller delta i mer aktive læringsformer.

Elevene trekker frem fire måter som elever kan få en mer aktiv rolle i undervisningen:

1)    Når det faglige nivået er tilpasset den enkelte elev – det blir utfordrende å delta i undevisningen hvis eleven ikke forstår stoffet, eller hvis stoffet er for lett.

2)    Når elevene får være med å bestemme i undervisningen. Å f.eks. bestemme hvem de jobber med, eller når de skal ha friminutt, kan øke motivasjonen til elevene.

3)    Når det de lærer kan overføres til dagliglivet. Elevene blir mer aktive hvis de ser at det de lærer har overføringsverdi til dagliglivet – dette gjelder særlig fag som mat og helse og samfunnsfag.

4)    Når undervisningsformen åpner for elevers deltakelse. Eksperimenter, elev-forsøk og mer virkelighetsnære former for undervisning åpner for mer deltakelse enn f.eks. tavleundervisning.

 

 

God variasjon i undervisningen

Skoledagen går fortere hvis undervisningen er variert, sier elevene i undersøkelsen.

De syns noen lærere er flinke til å finne på nye, engasjerende måter å undervise på, mens andre er mer glade i å «snakke foran tavla».

Elevene vektlegger to elementer for å få en variert skoledag:

1)    Når undervisningsmetodene ikke er forutsigbare, og elevene får oppleve ulike arbeidsformer.

2)    Når enten dagen sett under ett har variasjon, eller det er variert undervisning i samme time. Elevene klarer å se «dagen under ett», slik at de også setter pris på variasjonen som skjer i løpet av dagen.

 

 

Mulighet for fordyping og konsentrasjon

Elevene setter pris på muligheten til å fordype seg og konsentrere seg om et fag. Stadige skift mellom ulike fag kan føre til uro i timene, manglende konsentrasjon og hodepine.

Elevene peker derfor på to måter de kan få fordype seg mer:

1)    Når de har flere timer på rad i samme fag, såkalte moduler. Og når de ikke stadig må omstille seg til nye fag i løpet av dagen.

2)    Når elevene får delta på en aktiv måte i undervisningen, som det ble pekt på tidligere i saken. Det er også viktig at elevene får oppgaver tilpasset deres nivå. Ukonsentrerte, passive elever kan forstyrre andre i klassen.

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Utdanningsnytt på Facebook!

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!