Annonse

Knut Arild Hareide før landsstyremøtet til Krf på Scandic Oslo Airport på Gardermoen torsdag ettermiddag. Foto: Trond Teigen / NTB scanpix

Lærernormen er på KrFs skryteliste når høyresiden i partiet advarer mot SV

KrFs høyreside advarer mot SV og mener KrF får størst gjennomslag til høyre.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 


skrytelisten etter fem år med Solberg står økt kontantstøtte og engangsstønad, lærernorm, amnesti til asylbarn og 1 prosent til bistand.

Valget i 2017 var en varslet katastrofe for KrF, mener Knut Arild Hareide. Fredag tvinger han sitt dypt splittede parti til å ta et drastisk valg.

 

– Situasjonen er veldig alvorlig for KrF

– Den ubehagelige sannheten var at oppslutningen om KrF hadde vært fallende over tid. Vi sto på mange måter overfor en varslet katastrofe, skriver Hareide i boken «Det som betyr noe».

På valgkvelden så KrF først ut til å falle under sperregrensen på 4 prosent, men karet seg etter hvert opp på 4,2 prosent.

Valget i 2017 fremstår som den utløsende faktoren for Hareides råd om en ny kurs, fordi samarbeid med høyresiden i norsk politikk ikke har gitt økt velgeroppslutning.

– Situasjonen er veldig alvorlig for KrF. De skal ikke miste så veldig mange velgere til, før de faller under sperregrensen, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo til NTB.

Gullalder

KrF opplevde en gullalder under Kjell Magne Bondeviks to perioder som statsminister og brakvalg på 13,7 og 12,4 prosent i 1997 og 2001.

– Mange har pekt på 97-valget, da partiet hadde en ganske stor oppslutning blant rødgrønne velgere eller velgere på venstresiden. De hadde i stor grad forsvunnet i 2005, da KrF hadde sittet i regjering med Høyre fra 2001 til 2005, sier Aardal.

For i 2005 ble KrF nesten halvert med 6,8 prosent, før partiet fikk støtte fra bare 5,5 prosent av velgerne i 2009 og 5,6 prosent fire år senere.

Dessuten forsvant sentrum som politisk kraft da Senterpartiet gikk i regjering med Arbeiderpartiet og SV i årene 2005–2013.

Tilspisset mellom KrF og Frp

I 2013 ga samarbeidsavtalen mellom Venstre og KrF og regjeringspartiene Høyre og Frp KrF innflytelse, men ikke økt oppslutning. Og før fjorårets valg var Hareide og KrF igjen hjemsøkt av tvil.

I 2017 gikk KrF til valg på Erna Solberg (H) som statsminister, og på at KrF ikke skulle gå i regjering med Frp. Dobbeltbudskapet satte KrF i en vanskelig situasjon, og siden har stemningen mellom de to partiene tilspisset seg.

Frp-topp Sylvi Listhaug har beskrevet KrF som et parti uten ryggrad og anklaget Hareide for å sleike imamer oppetter ryggen, noe hun senere har beklaget.

Hareide reagerte sterkt på Listhaugs Facebook-post «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», en sak som til slutt endte med hennes avgang som justisminister.

Hareides tale

28. september i år var Hareides konklusjon klar: KrF bør søke regjeringssamarbeid med Ap og Sp, men ikke SV. Partilederen pekte på at Solberg valgte Frp framfor sentrum etter valget.

– Nå har dere fått min vurdering, mitt råd, sa Hareide.

Samme dag rådet nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad KrF til først å snakke med dagens regjering. Parlamentarisk nestleder Hans Fredrik Grøvan pekte få dager etter på en tredje vei: Å forbli i opposisjon. Det ønsker imidlertid ingen av de tre lederne i partiet.

I tiden 20.–30. oktober har KrFs fylkeslag drøftet, diskutert og debattert og valgt 190 delegater som skal avgjøre spørsmålet på fredagens landsmøte.

Sterk intern strid

For Hareides tilhengere handler et samarbeid til venstre om et nært fellesskap med Sp i verdispørsmål, ruspolitikk og familiepolitikk. Samtidig brakte Jonas Gahr Støres besøk til Sarons dal i 2015 ham og Hareide nærmere hverandre.

– Det var nærmest historisk at en Arbeiderparti-leder markerte en slik tilhørighet til tro og kirke, skriver Hareide.

Med SV er KrF enige om økt barnetrygd og kamp mot fattigdom. Samtidig står SV og KrF langt fra hverandre i verdispørsmål, som i betente konflikter om abort og homoekteskap.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!