Annonse

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg, som sitter i Stortingets utdanningskomité, tror KrF blir nødt til å gå bort fra sentrale deler av sin skolepolitikk i forhandlingene med regjeringspartiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Ap frykter økt lærermangel med KrFs høyresving

KrF har flere ganger funnet sammen med de rødgrønne i skolepolitikken, og Arbeiderpartiet frykter skolesakene vil tape hvis KrF går i regjering med høyresiden.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Jeg frykter at KrF kommer til å springe fra skolestandpunktene, sier Aps Torstein Tvedt Solberg  i Stortingets utdanningskomité til NTB.

– SSB-tall viser at det mangler tusenvis av lærere. Jeg frykter egentlig at det vil bli økt lærermangel med KrF inn i regjeringen, mener han.

Selv varsler Solberg en storsatsing på bemanningsnormen for grunnskolen i Aps alternative budsjett, som trolig kommer tirsdag. KrF fikk gjennomslag for normen etter en intens dragkamp med regjeringspartiene i fjor høst. Verken Høyre, Frp eller Venstre ville ha lærernormen.

Ap øremerker i sitt forslag til 2019-budsjett 150 millioner kroner til kommunene, slik at de kan ansette 500 nye lærere fra 1. august neste år. Helårseffekten av satsingen er 450 millioner.

Lærermangel

KrF har funnet sammen med den rødgrønne opposisjonen i skolepolitiske satsinger som motstanden mot kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, skroting av kravet om 4 i matte for lærerstudiet og én time fysisk aktivitet i skolen hver dag.

Det er slike satsinger Solberg nå frykter blir ofret rundt forhandlingsbordet. Tall fra SSB viste nylig at grunnskolen vil mangle 5.800 kvalifiserte lærere i 2040.

– Når KrF har bestemt seg for å velge høyresiden, frykter jeg at de ikke kommer til å få gjennomslag i den pågående kampen mot lærermangel. De vil rett og slett måtte forhandle vekk de viktigste sakene for å få snudd den trenden som SSB-tallene viser, frykter Ap-politikeren.

Fra og med i høst skal det i henhold til lærernormen være i snitt maksimalt 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn og 21 elever for hver lærer fra 5. til 10. trinn i ordinær undervisning.

– 50 millioner i Bergen

Fra august 2019 skjerpes normen ytterligere. Da skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på laveste trinn i småskolen, og fra 5.–10. trinn blir tallet 20 elever per lærer.

Ap ville i utgangspunktet ha en lærernorm minimum på kommunenivå, men endte til slutt med å støtte KrFs modell om en bemanningsnorm på skolenivå.

KS har pekt på at normen langt fra er fullfinansiert i 2019.

– Bare i Bergen vil man mangle 50 millioner neste år for å kunne ansette nok folk for å oppfylle normen, fremholder Solberg.

– Vi er, som KrF, opptatt av at normen som er vedtatt, skal bli gjennomført skikkelig og ikke bli en skrivebordsreform, legger han til.

KrFs hjertebarn

KrF satset mye politisk kapital på å få gjennomslag for lærernormen. Partiet krever i sitt alternative budsjett at de 200 millionene som regjeringen har lagt inn i kommunebudsjettet til oppfølging av lærernormen i 2019, blir øremerket.

I tillegg peker KrFs parlamentariske nestleder Hans Fredrik Grøvan overfor NTB på en «regnefeil» fra regjeringen, som han mener har forpliktet seg til oppfølging av lærernormen på en måte som gjør at det «mangler» 100 millioner i budsjettet.

Han mener dette beløpet må på plass utenfor rammen for budsjettforhandlingene, som startet lørdag.

For å bøte på lærermangel foreslår KrF også en mentorordning for nyutdannede lærere. KrF har i sitt 2019-budsjett satt av 56 millioner til ordningen med oppstart 1. august 2019, men helårseffekten av tiltaket blir 135 millioner.

Ap foreslår i sitt budsjett å opprette en nasjonal rekrutteringskampanje for læreryrket og bruke 25 millioner på å bedre lærerutdanningen med mer pedagogikk og mer praksis.

(©NTB)

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!