Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:
Norsk:
* Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.
* Mer vekt på at elevene skal utvikle utforskende ferdigheter, samt digital dømmekraft.
* Begrepet «kreativ tekst» er fjernet for å understreke at kreativitet kan være en del av alle teksttyper eller sjangere.
Samisk som førstespråk:
* Mer vekt på at elevene skal få utvikle utforskende ferdigheter.
* Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.
* Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.
* I samisk som andrespråk er kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget noe redusert.
Matematikk:
* Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.
* Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.
* Programmering innføres som et verktøy i faget.
* Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.
* Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene.
KRLE:
* Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.
* Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.
* Historiedelen ved religionene nedprioriteres noe til fordel for et samtidsfokus.
* Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.
*Kulturarvsbegepet er innarbeidet i stoffet etter innspill i høringsrunden.
Naturfag:
* Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.
* Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.
* Programmering er tatt inn.
* Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer.
Engelsk:
* Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse.
* Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk.
* Mer vekt på bruk av teknologi.
Kunst og håndverk:
* Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.
* Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.
* Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.
Musikk:
* Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.
* Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.
Kroppsøving:
* Et mindre idrettsrettet fag enn før.
* Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.
* Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.
* Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.
Mat og helse:
* Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.
* Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.
* Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.
Samfunnsfag:
* Geografi, historie og samfunnskunnskap vil ikke videreføres som egne hovedområder, men ivaretas som integrerte deler.
* Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.
* Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.
* I geografi var temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert i det opprinnelige forslaget, men etter innsigelsen i høringsrunden har naturgeografi og samfunnsgeografi blitt likestilt.
*Endringene i faget vil gjelde fra høsten 2019. Det neste året skal detaljerte lærerplaner i hvert enkelt fag utarbeides.
(kilde: Utdanningsdirektoratet )