Bedre skattesystemer i utviklingsland kan gi økte utdanningsbudsjetter, sier David Archer (nr to fra venstre) til Utdanning. Her avbildet i Lærernes hus i forbindelse med lanseringen av «Global Education Monitoring Report» torsdag. Foto: Hans Skjong/Utdanning

Vil bedre skattesystemer i utviklingsland for å gi flere utdanning

264 millioner barn og unge går ikke på skole. Bistandsaktør David Archer vil bedre skattesystemene i utviklingsland slik at stater kan øke utdanningsbudsjettene.

Publisert

Torsdag var flere bistandsaktører, utdanningseksperter, og representanter for utviklingsland til stede i Lærernes hus i Oslo. Der ble rapporten «Global Education Monitoring Report» (GEM) lansert i Norge, en rapport som er laget av FNs skole-, kultur- og vitenskapsorgan Unesco.

En av paneldeltakerne var David Archer, som leder utviklingen av bistandsplaner i organisasjonen ActionAid.

I en av debattene på Lærernes hus tok han til orde for at bistandsaktører må sette større søkelys på å bedre skattesystemene i utviklingsland. Slik vil disse landene få større offentlige inntekter, og dermed kunne bruke mer penger på utdanning.

264 millioner barn og unge går i dag ikke på skole, står det i GEM-rapporten.

Archer sier det har vært mye snakk om at utviklingsland skal bruke 20 prosent av statsbudsjettene på utdanning.

– Men 20 prosent av en liten «kake» er ikke et stort beløp, så det er viktig at de som arbeider for bedre utdanning i disse landene i større grad ser på de totale inntektene til staten, siden økte inntekter kan bety større budsjetter til utdanning, sier Archer.

 

 

– Store selskaper må skatte

Han sier en måte å øke skattene på i utviklingsland, er å øke inntektene fra selskapsskatt. I mange av utviklingslandene er det de multinasjonale selskapene som har de største profittene, og mange av selskapene betaler lite eller ingenting i skatt til landene de opererer i.

– Ethvert selskap burde gi noe tilbake til de landene hvor de skaper profitt, siden utdanning og andre offentlige tjenester avhenger av skatteinntekter, sier Archer.

Han sier at kun 0,1 prosent av bistandsbudsjettene globalt går til å bistå utviklingsland med å forbedre skattesystemene sine, og han mener denne andelen må økes.

Hva er fordelene og ulempene med å øke budsjettene til bistand-for-skattesystemer kontra mer tradisjonell utdanningsbistand som finansiering av skolebygg, lærerlønninger eller utdanning av lærere?

Det er viktig å gjøre begge deler. Norad i Norge har hatt en god historikk på å støtte utdanningstiltak i utviklingsland, og har også vært flinkere enn andre aktører på å støtte tiltak som bedrer skattesystemene. Ideelt sett gjør man begge deler, slik at det er støtte på kort sikt til utdanningstiltak, men samtidig ressurser som gjør at landene kan finansiere utdanning på en bærekraftig måte på lang sikt, sier Archer.

 

 

– Stort potensial

Potensialet for å øke skatteinntektene er betydelig i de fleste utviklingsland, langt større enn bistand og andre utenlandske kilder når det gjelder finansiering av statsbudsjettet. Det sier Olav Lundstøl, fagdirektør i Seksjon for utviklingsstrategi og økonomisk styresett i Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid. Norad er en fagetat som er underlagt Utenriksdepartementet (UD.

– På sikt er det på denne måten vi kan bidra til stabil finansiering av grunnleggende tilbud til et lands innbyggere, som utdanning for alle. Fordelen ved å øke statens egne inntekter for å finansiere utdanning i et utviklingsland er at du styrker den sosiale kontrakten mellom innbyggerne og myndighetene, sier han og fortsetter:

– Over tid er statsbygging, økonomisk og sosial utvikling helt avhengig av å bruke egne ressurser og institusjoner i størst mulig grad for at de skal ha legitimitet og finne en balanse mellom plikter og rettigheter i et samfunn, sier han.

 

Lønnsomme investeringer

Han sier både utdanningsbistand og bistand for å bedre skattesystemer generelt er lønnsomme investeringer i utvikling.

– «Global partnership for education», hvor Norge er en stor giver, har satt videreføring eller økning av egne inntekter til utdanning som forutsetning for støtte fra partnerskapet, sier han.

Vil du gå så langt som å anbefale myndigheter og bistandsaktører å kutte noe av utdanningsbistanden og bruke det på å bedre skattesystemet i utviklingsland?

– Det er fremdeles et behov for økt utdanningsbistand i mange utviklingsland. Det beste hadde vært å forankre behovet for mye større fokus på økonomisk styresett-offentlig finansforvaltning-skatt ved økte bevilgninger til områder slik som utdanning. Med andre ord, det er viktig å belyse hvorfor et økt skatte grunnlag er viktig, og argumentere for at det for eksempel betyr at flere barn kan få utdanning av kvalitet. For å få til endring over tid er det her mulighetsrommet er størst for å bygge opp løsninger som ikke skaper varig bistandsavhengighet, sier han.

 

 

Omtrent som før

Manos Antoninis er direktør for gruppen som utarbeider Unesco-rapporten om utdanning som ble lansert torsdag. Han sier til Utdanning at antall barn og unge som ikke går på skole har vært omtrent stabil de siste par årene, det vil si om lag 260 millioner.

Årets tema for rapporten er ansvarlighet i utdanningssektoren. Det vil si at både myndigheter, skoler, lærere, foreldre og andre aktører alle må ta ansvar for at barn og unge får utdanning. Og ikke skylde på hverandre når utdanningssystemet ikke fungerer som det skal.

– Slik sett er arbeidet med å bedre skattesystemer en form for ansvarliggjøring av politikere og myndigheter, sier Antonisis. 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS