Trond Preben Pettersen Uthus, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, mener behandlingen i sentralstyret i Utdanningsforbundet - av problemstillingene knyttet til fylkessammenslåinger - ikke har vært tilfredsstillende.. Foto: Kari Oliv Vedvik

Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag frykter at Nord-Trøndelag vil bli overrepresentert på det konstituerende årsmøtet

Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag frykter Nord-Trøndelag blir overrepresentert på det første årsmøtet i det nye fylkeslaget. – Jeg tenker at «storebror» godt kan vise litt raushet, sier Bjørn Wiik i Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag.

Publisert

Trond Preben Pettersen Uthus er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag. Han mener behandlingen i sentralstyret i Utdanningsforbundet - av problemstillingene knyttet til fylkessammenslåinger - ikke har vært tilfredsstillende.

Han håper sentralstyret gjør vedtak som endrer innstillingen til møtet i morgen. Det gjelder blant annet innstillingen om at nestleder og leder skal velges fra hvert sitt tidligere fylke. Og at hvert fylke skal ha 100 mandater på det nye fylkeslagets første årsmøte.

Uthus mener det første vedtaket er i strid med prinsippet om at alle medlemmer skal være valgbare til alle verv.

– Det er et brudd på Utdanningsforbundets prinsipper dersom alle medlemmer ikke kan stille til valg til verv de er valgbare til etter vedtektene, sier Uthus.

 

Handler ikke om tilhørighet

– Er det grunn til å tro at en leder eller nestleder fra gamle Nord-Trøndelag fylke vil jobbe for saker eller politikk som er i strid med interessene til medlemmene fra Sør-Trøndelag?

– Dette handler ikke om tilhørighet til gamle fylkeslag. Det handler om å gi rom for reelle politiske diskusjoner om hvem som er best egnet til å inneha vervene. For meg er det viktig å motvirke interessekonflikter i Utdanningsforbundet basert på gamle geografiske inndelinger, sier han.

Han frykter innstillingen i saken til sentralstyret kan bety at de to toppvervene i verste fall ikke blir fylt av de to beste kandidatene, siden kandidater fra det ene tidligere fylket blir forhindret i å stille til valg dersom leder kommer fra samme fylke.

– Dette vil innskrenke medlemsrettighetene ut over kvoteringsreglene som er vedtatt i vedtektene, mener han.

 

Storebror i sør

Han mener også at forslaget om 100 mandater fra hvert fylke vil gjøre at det blir langt flere medlemmer bak hvert mandat i Sør-Trøndelag, siden Trondheim alene har flere UDF-medlemmer enn Nord-Trøndelag. Med andre ord frykter Uthus at gamle Nord-Trøndelag vil bli overrepresentert på det konstituerende årsmøtet.

Uthus mener heller at de 200 mandatene bør fordeles ut fra medlemsmassen i lokallagene i begge fylkene. Gjeldende retningslinjer for ordinære fylkesårsmøter tilsier at lokallag av samme størrelse likebehandles i forhold til antall delegater.

– Dette bør også gjelde i stiftelsesårsmøtet, dersom man ønsker å legge seg nærmest mulig inntil gjeldende vedtekter og retningslinjer i Utdanningsforbundet, mener Uthus.

 

Tar opp generelle spørsmål

Når Utdanning spør Uthus om hvilke eventuelle politiske forskjeller det er mellom Nord- og Sør-Trøndelag, sier han følgende:

– Jeg tar opp generelle og overordnete spørsmål som vil gjelde i alle sammenslåingsprosessene mellom fylkeslag. Antydninger om konflikt mellom nord og sør er derfor lite relevante i denne sammenhengen. Jeg tror ikke nødvendigvis politiske skillelinjer følger fylkesgrensene og mener det er viktig å skape rom for politisk uenighet og debatt.

– Hvis du tenker at de politiske skillelinjene ikke nødvendigvis følger fylkesgrensene, er det da så farlig om Nord-Trøndelag, (eller et annet fylke i en sammenslåingsprosess) blir overrepresentert med antall mandater, og er garantert ett av de to ledervervene?

– Prinsippet om likebehandling av lokallag av samme størrelse står for meg foran hensyn til lik fordeling mellom fylkeslagene som opphører å eksistere. De eksisterende fylkeslagene vil hver være representert med inntil 13 representanter fra fylkesstyrene, og slikt være likebehandlet. Valg til verv må skje basert på politiske diskusjoner og tillit og på en slik måte at alle valgbare medlemmer gis mulighet til å stille til valg.

Uthus mener også debatten rundt sammenslåingen har vært preget av manglende åpenhet. Han lurer blant annet på hvorfor ikke sentralstyret har bidratt til å skape en bredere og åpen debatt i organisasjonen rundt tolkninger av vedtekter og hvordan sammenslåinger av fylker skal bli.

Han lurer også på hvorfor referatet fra sentralstyrets møte i desember ikke gjengir innholdet i debatten om sammenslåingene.

Utdanningsforbundets (UDF) ledelse hadde ikke anledning til å svare på Utdannings henvendelse i denne saken. Sentralstyret til UDF skal møtes 16–17. januar (tirsdag og onsdag denne uken) for å blant annet behandle innstillingene om sammenslåingene av fylkene.

Sentralstyret behandlet innstillingen fra sekretariatet tirsdag, og den ble enstemmig vedtatt. Saken kommer også opp i representantskapet i begynnelsen av februar. 

 

– Må ikke bli overkjørt

Bjørn Wiik er leder i Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag. Han sier sammenslåingen må innebære at fylkeslagene skal være likeverdige parter.

– Det handler ikke bare om matematikk i utregning av mandater, det handler også om den psykologiske delen – at den ene parten ikke skal bli overkjørt av den andre, sier Wiik til Utdanning.

Han sier nordfylket vil unngå å bli overkjørt i etableringsfasen av det nye fylkeslaget, og nevner saker som hvordan kursingen av de lokale tillitsvalgte skal bli, og hvordan strukturen på fylkeslaget skal være.

Han sier han i det store og hele har opplevd samarbeidet med UDF i Sør-Trøndelag som godt, og at han er litt forundret over Sør-Trøndelags holdninger om lederverv og mandatfordeling som er beskrevet tidligere i denne saken.

 

Stemte for delt løsning

I mai i fjor stemte de to fylkesstyrene for en delt løsning for fylkeskontoret mellom Steinkjer og Trondheim. Resultatet ble 16 stemmer for en delt løsning og 8 mot.

– Når man er storebror, må man være litt raus mot lillebror, sier Wiik, og sier det kunne fått store konsekvenser hvis fylkeskontoret kun var i Trondheim.

– Vi har tre heltidsansatte, og det tar fem timer totalt å pendle fram og tilbake til Trondheim. Å ha delt kontorløsning gjør at folk kan stille til valg og kombinere det med familieliv. Det handler om å ivareta alle medlemmene, sier Wiik.

Wiik sier fylkesmannen i nye Trøndelag fylke også har bestemt seg for delt «kontorløsning» mellom de to tidligere fylkene, i tillegg til at LO og flere av dets underliggende forbund har gjort det samme.

Det første årsmøtet i Utdanningsforbundet i Trøndelag blir i mai 2019, og fylkeslagene slås sammen med virkning fra 1. august 2019.

Powered by Labrador CMS