Lærere skal fortsatt kunne avskiltes - Utdanningsnytt
Annonse

Lærere skal fortsatt kunne avskiltes

KrF sikrer flertall for at lærernes nye kompetansekrav fortsatt skal ha tilbakevirkende kraft. Dette skjer selv om partiet egentlig er imot regjeringens linje.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

KrF kunne ha påført regjeringen et nederlag og stanset det som kritikerne beskriver som en avskilting av lærere som i årevis undervist i skolen. I stedet stemmer partiet imot egen overbevisning.

– Vi er bundet av budsjettavtalen om innføring av lærernorm. I forutsetningene for lærernormen er det henvist til dette med  kompetansekrav. Men vi utelukker ikke omkamp i neste periode, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Nye krav

Det var i 2015 at Stortinget vedtok de nye kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk. Kravene innebærer at en lærer må ha 30 studiepoeng i faget for å undervise i dette på barneskolen og 60 studiepoeng i ungdomsskolen.

Kravene skal gjelde samtlige lærere, uansett når de ble utdannet, noe KrF er imot. Når partiet likevel stemmer for, er det altså en del av prisen som KrF må betale for sitt utdanningspolitiske hjertebarn – lærernormen.

– Det er neppe aktuelt med en omkamp i denne stortingsperioden. Men det skal kunne gis dispensasjoner fra kompetansekravene fram til 2024, så det er mulig å gjøre endringer i neste periode, sier Grøvan.

Høyre-glede

Utdanningskomiteen avga tirsdag innstilling til et representantforslag fra SV, som vil endre loven og sørge for at kompetansekravene ikke gis tilbakevirkende kraft.

– Vi erkjenner at vi er bundet av budsjettavtalen og kan ikke gå inn for dette nå. Men vi gir samtidig tydelig uttrykk for at dette ikke er vårt primære syn, sier Grøvan.

Høyres Kent Gudmundsen gleder seg stort over konklusjonen fra KrF.

– På vegne av elevene og foreldrene i dette landet er jeg veldig fornøyd med at kravene beholdes. Dette handler om at de som underviser barna våre skal ha fordypning i faget sitt, sier han til NTB.

Gudmundsen viser til tall fra Utdanningsdirektoratet som viser at 43 prosent av engelsklærerne i barne- og ungdomsskolen ikke oppfyller kompetansekravet. For matte er andelen 31 prosent og for norsk 22 prosent. Til sammen dreier dette seg om 27.710 lærere.

Ap snudde

For tre år siden stemte Arbeiderpartiet sammen med regjeringen, men nå  har partiet snudd.

– Arbeiderpartiet vil fjerne den såkalte «avskiltingen» av lærere utdannet før 2014, men styrke andre virkemidler for å sørge for fullt trykk på kompetanseheving i skolen, sa Aps utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen i januar.

Snuoperasjonen i Ap ble mottatt med glede av lærerorganisasjonene. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal registrerer at KrF er bundet av avtalen med regjeringen, men tror ikke at slaget er tapt.

– Det vil komme nye runder, og vi vil kjempe videre. Dette er først og fremst et problem regjeringen har skapt. De som skal sørge for at det er nok kvalifiserte lærere virker å være mer opptatt av å avskilte enn å gi alle elever kvalifiserte lærere, sier Handal til NTB.

– Sløsing

Handal mener regjeringen har laget snubletråder for seg selv ved å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft.

– Avskiltingspolitikken er demotiverende, provoserende og uansvarlig. Vi står i en situasjon der vi må gjøre alt for å beholde de vi har og rekruttere alle vi kan, sier Utdanningsforbundets leder.

– Dette er ikke bare sløsing med ressurser, elevene opplever samtidig at kvalifiserte lærere blir erstattet av ukvalifiserte, framholder han.

SVs utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås har allerede begynt å planlegge for politisk omkamp på Stortinget.

– Vi kommer til å fremme forslaget igjen, slik at KrF får mulighet for å stemme for når partiet ikke lenger er bundet til budsjettavtalen med regjeringen, sier hun til NTB.

(©NTB)

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!