De siste to årene har det vært mye uro og bråk ved Rosenborg skole i Trondheim. Etter flere branntilløp er nå vektere leid inn. Foto: Kari Oliv Vedvik

Vold og branntilløp på skole – vektere settes inn

Gjentatte branntilløp, vold og trusler om skyting har ført til at Rosenborg skole i Trondheim har sett seg nødt til å hyre inn to vektere frem til jul.

Publisert

Mandag denne uke var det to nye branntilløp på skolen. Skolen sendte ut informasjon til foreldre og foresatte om branntilløpene.

«Noen har tent på papir som de har lagt over takplatene på to av skolens toaletter. Begge brannene ble oppdaget og slokket umiddelbart. Driftsoperatøren opplyser at det ikke er brennbart materiale under takplatene. Saken er uansett svært alvorlig!» sto det i meldeboka mandag formiddag.

 

Kortsiktig tiltak

– Vi er fornøyd med at det leies inn vektere for å trygge elever og lærere ved Rosenborg skole, men det er et kortsiktig tiltak. Skolen kan ikke basere seg på at det skal være sånn, sier Geir Røsvoll til Utdanning.

Røsvoll er leder av Utdanningsforbundet Trondheim. Han mener at lærertettheten er for lav i Trondheim kommune, og da spesielt i ungdomsskolen.

– Dette er elever som bør ha et sterkt lag rundt seg på et tidlig stadium, slik at situasjonen ikke tilspisser seg sånn som den nå har gjort. Det har vært uro såpass lenge på Rosenborg skole nå, så det bør settes inn flere tiltak. Situasjonen bekymrer oss, sier Røsvoll.

 

Holder elever hjemme

Foreldre har holdt ungdomsskoleelever hjemme, skriver Adresseavisen.

– Ungene våre har hatt det tøft på skolen. Mange har sett og vært i situasjoner de ikke er vant til, sier Gro Helland Flottum, mamma til elever ved Rosenborg skole.

– Mine barn kommer hjem fra skolen dønn slitne. De har vondt i hodet etter bråk i timene.

Hjemme legger de seg for å sove et par timer etter endt skoledag. Det er jo ikke sånn det skal være, sier Gro Helland Flottum.

Hun er mor til to ungdomsskoleelever ved Rosenborg. De er ikke direkte involvert i urolighetene som har vært ved skolen i høst og sist skoleår. Likevel er de påvirket av det som skjer rundt dem i hverdagen.

– Jeg kan ikke sitte stille i tre år og, først etter at de er ferdige, føle at «jeg skulle gjort og sagt noe». Det toppet seg med truslene om skoleskyting og brannen i garderobeskapet, sier Gro Helland Flottum, til Adresseavisen.

 

Trenger flere yrkesgrupper i skolen

Direktør for oppvekst og utdanning i Trondheim Camilla Trud Nereid har måttet sette i verk flere tiltak for å trygge elever og ansatte ved Rosenborg skole.

– Det bryter med det gode elevsynet og idealet om den inkluderende skolen å foreslå å flytte elever permanent blant annet. Det har sittet langt inne. Rosenborg er kjent for å være en raus og inkluderende skole, så dette er en ekstrem situasjon. Skolen kan ikke alene ta ansvaret for alt elever gjør hele døgnet. Vi må rigge støtteapparatet i kommunen bedre sånn at vi kan bistå familiene og nærmiljøet bedre, sier Nereid til Utdanning.

Hun forteller at Trondheim kommune har hatt stor økning i antall avviksmeldinger om vold og trusler, både elever imellom og elever og lærere imellom.

– Vi har oppfordret til å bruke og sende avviksmeldinger, så det har nok også medført en økning, men jeg tror også at det ligger en reell vekst her og det er bekymringsfullt at vi har så mange, sier oppvekstdirektøren.

– Utdanningsforbundet sier at det skulle ha vært flere lærere, og da spesielt ved ungdomsskolene. Hva sier du til det?

– Jeg mener at vi trenger flere profesjoner inn i skolen. Lærernormen er vel og bra, men sånn som det blir nå, fortrenger den andre yrkesgrupper, sånn som barnevernspedagoger og sosionomer. Vi trenger flerfaglig kompetanse for å hjelpe alle elevene og jeg skulle gjerne hatt andre profesjoner inn i skolen, sier Nereid.

 

Trusler om skyting

Det har kommet frem at det har kommet trusler om skyting og at foreldre holder elever hjemme fordi de ikke føler seg trygge på skolen.

– Vi hører på hva politiet sier. Og i saken om trusler om skyting har de kartlagt situasjonen og funnet ut at det ikke er en reell fare. Men situasjonene er alvorlig. Det er vår plikt å trygge alle elevene også de som blir utsatt for vold og trusler og føler seg utrygge. Det kan fort bli at en får en slagside i ressursbruk mot de som har falt utenfor og som utøver trusler og vold mot medelever. De trenger individuelle tiltak og oppfølging, men ofte så skulle de ha hatt den mye tidligere.

– Hva tenker du på da?

– Hvis de har bodd i kommunene hele oppveksten, har de vært innom helsestasjon, gått i barnehage og barneskole. En må fange dem opp tidligere. Jeg tror vi har et stort potensial ved at flere snakker sammen og jobber for at tilrettelagt oppfølging og tiltak kommer mye tidligere og at vi blir bedre på familiesamarbeid,  sier Nereid. 

 

Noen av strakstiltakene som er satt i gang:

  • Kommunen har bedt politiet om oppholdsforbud for om lag ti ungdommer fra andre skoler som jevnlig besøker Rosenborg skole og skaper uro i skoletida.
  • Politiet patruljerer oftere.
  • Politiet har styrket sin innsats for å både forebygge og oppklare kriminelle handlinger.
  • Skole og politi har oppfordret foreldre til å engasjere seg som natteravner.
  • Det er satt inn drøyt fire nye årsverk på skolen i undervisning og sosial støtte til alle elever.
  • MOT og skolen samarbeider om holdningsarbeid.
  • Elevene som er involvert i uroen har fått styrket de individuelle tiltakene rundt seg.
  • Noen elever ved Rosenborg har alternativ læringsarena ut skoleåret 2018–19.
  • Det er fremsatt krav om permanent skoleflytting for noen.
Powered by Labrador CMS