Annonse

– SVs forslag om å kutte en halv milliard kroner til etter- og videreutdanning er pinlig, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H). Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

Høyre er kritisk til SVs forslag om å kutte 500 millioner til etter- og videreutdanning

SV foreslår å kutte en halv milliard til etter- og videreutdanning i alternativt budsjett. – Pinlig, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H). – Avskilting av 33.000 erfarne lærere er verre, sier Mona Fagerås (SV).

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Under gårsdagens budsjettdebatt i Stortinget kom det fram at SV i sitt alternative budsjett for 2019 foreslår å kutte 500 millioner av potten til etter- og videreutdanning for lærere.

– Pinlig, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring Gjedde til Utdanning.

– Avskilting av 33.000 erfarne lærere er mye verre, sier stortingsrepresentant Mona Fagerås fra Sosialistisk Venstreparti til Utdanning.

Fagerås får støtte av Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Til Dagbladet sier han:

– Det er ren galskap å sende godt kvalifiserte lærere i tusentall ut av skolen, når vi vet at vi står foran en stor utfordring med lærerrekruttering.

– Men så lenge disse kompetansekravene består, er vi nødt til å ha en ordning som gir lærere tilbud om etterutdanning, legger han til.

 

Overrasket over debatten

– Jeg vil si at jeg er veldig overrasket over denne debatten, sier Mathilde Tybring-Gjedde til Utdanning.

– Kompetansekravene ble innført allerede i 2015 og SV har i alle sine alternative budsjetter støttet å videreføre regjeringspartienes satsning på etter- og videreutdanning for lærere. Dessuten har de ment at debatten om kompetansekrav er noe helt annet enn debatten om etter- og videreutdanning, sier Tybring-Gjedde til Utdanning og fortsetter:

– Men nå har SV plutselig bestemt seg for å kutte i budsjettet til etter- og videreutdanning. Derfor spurte jeg i går Steffen Handal på hans Facebook-side: Mener du at dersom man fjerner kompetansekravene, så kan man også kutte videreutdanningstilbudet med 30 prosent?

– Hva svarte han?

– «Nei», sier Tybring-Gjedde.

Hun sier at lærere ønsker etter- og videreutdanning, helt uavhengig av kompetansekravene.

– Alle andre yrkesgrupper jeg møter misunner lærerne for den ordningen regjeringen nå har styrket.

Hun viser til at 10 000 lærere søkte om etter- og videreutdanning i år. Det er flere enn dem som får.

– Med SVs forslag vil 2000 færre lærere få tilbudet, påpeker hun.

 

Tybring-Gjedde sier SV mente det motsatte i fjor

– Dette er jo stikk i strid med hva SV lovet for bare ett år sien. I programmet for 2017-2021 skriver SV at de vil «innføre en rett til etter- og videreutdanning for lærere, uten egenandel.» siterer Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde påpeker at i budsjettinnstillingen for 2018, så mente SV noe helt annet om midler til etter- og videreutdanning for lærere. Der skriver SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende: «Disse medlemmer mener det bør holdes et høyt trykk på kompetanseheving i skolen og foreslår flere tiltak for å sikre dette.»

Videre står det: «Disse medlemmer vil påpeke at det er liten grunn til å tro at færre lærere vil ta etter- og videreutdanning hvis det gjøres unntak fra kompetansekravet for lærere ansatt før 2014. Etterspørselen etter etter- og videreutdanning blant lærere er høy, og søkningen har i flere år vært høyere enn antallet plasser som stilles til disposisjon også før nye kompetansekrav ble innført.»

Deretter foreslår de: «Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning holdes på minst dagens nivå i fremtidige forslag til statsbudsjett, og at det sikres et fortsatt høyt antall plasser til etter- og videreutdanning for lærere.» 

 

Syv av ti lærere mener videreutdanning har gjort dem til bedre lærere

– SV-representant Mona Fagerås mener det største problemet er alle som avskiltes. Er du uenig?

– Jeg har møtt mange lærere som er imot å stille kompetansekrav. Men jeg har ikke møtt én eneste lærer som er imot et godt og bredt tilbud om etter- og videreutdanning i ulike fag. Og syv av ti lærere har svart at de er blitt bedre lærere etter å ha gjennomført videreutdanning, sier hun.

– Det med et godt og bredt tilbud er også et problem, ifølge SV som mener regjeringen kun er opptatt av å tilby videreutdanning i norsk, matematikk og engelsk?

– Jeg vil kjempe for at flere lærere får mulighet til å ta etter- og videreutdanning i norsk, matematikk, engelsk. Men i inneværende år har vi også satt av øremerkede midler til videreutdanning innenfor praktisk-estetiske fag og bruk av nye læremidler i ikt. I tillegg er det satt av midler til videreutdanning i norsk og samisk tegnspråk, sier Tybring-Gjedde og legger til:

– Hvis SV er opptatt av å styrke videreutdanning i praktisk-estetiske fag eller andre fag, så kunne de prioritert å bruke budsjettmidler på det. Det har de ikke gjort.

Tybring-Gjedde sier til Utdanning at tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet om hvilke fag det skal satses på i 2019/2020, ikke er klart ennå.

– Men de siste to årene er det satt av penger til praktisk-estetiske fag. 281 søknader er innvilget. 360 søknader er innvilget innen profesjonsfaglig digital kompetanse, forteller hun.

 

SV mener det er feil å tvinge lærere til å ta videreutdanning

Stortingsrepresentant Mona Fagerås synes det er feil å tvinge lærere til å ta etter- og videreutdanning.

– SV er ikke imot at lærere gis mulighet til å ta etter- og videreutdanning. Men i stedet for å tvinge erfarne lærere til å begynne på en omfattende videreutdanning som de egentlig ikke ønsker å ta, så vil vi heller bruke budsjettmidler på å rekruttere flere nye inn i yrket, sier Fagerås til Utdanning.

Hun mener hovedproblemet er at dette skoleåret får barn og unge undervisning av lærere uten pedagogisk utdanning i 1,5 millioner skoletimer.

– Særlig i den landsdelen jeg kommer fra, i Nord-Norge, er ukvalifiserte lærere et stort problem. Med den borgerlige regjeringen har antall ukvalifiserte lærere økt med 40 prosent, sier Fagerås.

– Hvorfor skal en kvinnelig lærer på 58 år tvinges til å forlate øya hun bor på og skolen hun jobber på for å ta en videreutdanning hun egentlig ikke ønsker å ta? Vi mener det er feil måte å bruke penger på, sier Fagerås.

 

Fagerås kan selv bli avskiltet

Mona Fagerås står selv i fare for å bli en avskiltet lærer dersom hun ikke tar etterutdanning innen 2024.

– I stedet for å tvinge erfarne og dyktige lærere til å ta videreutdanning, så vil vi bruke pengene på å rekruttere flere lærere. Vi ønsker ikke å avskilte alle de gode lærerne ved å gi de formelle kravene regjeringen stiller tilbakevirkende kraft, sier Fagerås.

- Hva er bakgrunnen for at SV foreslår å kutte i bevilgningene til etter- og videreutdanning?

– Vi mener det er å synliggjøre en uenighet. I tillegg til at vi mener man heller bør få ned tallet på ukvalifiserte er vi også opptatt av firerkravet i matematikk. Det gjør at 1800 søkere ikke kom inn på lærerutdanningen, sier Fagerås.

 

Realfag, norsk og engelsk er prioritert, men også praktisk-estetiske fag

På sine nettsider informerer Utdanningsdirektoratet om hvilke fagområder som er prioritert når lærere søker om videreutdanning.

  • Søknader i matematikk, engelsk og norsk, samisk og norsk tegnspråk er prioritert for studieåret 2018/19. Deretter prioriteres søknader i realfag fra realfagskommuner.
  • Alle søknader fra Finnmark og søknader fra kommuner i oppfølgingsordningen, vil bli prioritert.
  • Inntil 30 millioner kroner er øremerket søknader til videreutdanning i praktisk-estetiske fag.

I fjor fikk 7207 lærere innvilget sin søknad om etter- og videreutdanning, omtrent tre ganger flere enn i 2013. Per mars 2018 hadde 10.174 lærere søkt.

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________