Nora Sveaass fikk menneskerettighetspris for sin kamp mot tortur og overgrep

Nora Sveaass første stilling var som psykolog på en spesialskole for jenter med atferdsvansker. Hun arbeidet også noen år på Lillehagen poliklinikk for barne- og ungdomspsykiatri i Bærum og i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Drammen.

I går kveld ble hun tildelt Universitet i Oslos menneskerettighetspris for sin innsats for flyktninger.

Universitetet i Oslos menneskerettighetspris deles ut fra Lissl og Leo Eitingers fond. For Sveaass betydde det ekstra mye. For disse to inspirerte henne til å begynne sitt arbeid med flyktninger.

– Dette er overveldende. Nesten litt uvirkelig. Jeg er stolt og beæret. Ikke minst med tanke på alle de modige menneskene som har stått her før meg, sa Sveaass i sin takketale.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen delte ut prisen til Sveaass. Den skulle egentlig blitt delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, men hun var forhindret.

– Mange har uttrykt bekymring for at universitetene nå blir tatt over av en gjeng lydige og karrieretenkende flinkiser, at generasjon prestasjon er kommet inn på universitetene, sa Stølen.

Men Stølen er ikke så bekymret. Han viste blant annet til elevengasjementet for Operasjon Dagsverk der elever i år samlet inn penger til barn og unge i Palestina. Han viste også til solidaritetsaksjoner blant legestudentene og til at jusstudentene driver gratis rettshjelp gjennom Jussbuss.

– Nora Sveaass viser oss at kampen for menneskerettighetene må fortsette, sa Stølen da han gratulerte henne med prisen.

Inspirert av Leo Eitinger

– Først og fremst går mine tanker i dag til Lissl og Leo Eitinger for deres banebrytende arbeid med å avdekke alvorlige menneskerettighetsbrudd. Leo Eitinger var min store inspirasjonskilde da jeg på 1970-tallet begynte å arbeide for flyktninger fra Latin-Amerika, sa Sveaass.

Leo Eitinger var en av de få overlevende blant jødene som ble deportert fra Norge under andre verdenskrig. Eitinger ble senere professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo, der han blant annet arbeidet med psykiske senskader hos holocaust-ofre.

Eitinger sto også bak den første omfattende psykiatriske undersøkelsen av flyktninger i Norge.

– I studietiden, da jeg ble involvert i solidaritetsarbeid for Latin Amerika, leste jeg alt jeg kom over av det Leo Eitinger hadde skrevet, fortalte Sveaass.

Vokste opp i Brasil

Nora Sveaass vokste opp i Brasil der hun gikk på internasjonal skole. Da hun som ung flyttet tilbake til Norge begynte hun på psykologistudiet ved Universitetet i Oslo. Her sluttet hun seg til en studentgruppe som drev med solidaritetsarbeid for utsatte grupper og flyktninger i Sør-Amerika.

Da de første flyktningene fra Chile begynte å komme etter militærkuppet i 1973, ble mye av innsatsen hennes rettet inn mot å hjelpe flyktningene til å etablere seg i Norge, skriver Uniforum.

Sveaass har brukt yrkeskarrièren sin til å forske på flyktninger, menneskerettsbrudd og psykologiske konsekvenser av tortur og vold. Hun har også forsket på behandling og rehabilitering av ofre for tortur og vold, blant annet kvinner utsatt for seksuell vold i krig og konflikt.

I år har Nora Sveaass også blitt tildelt årets akademikerpris. Tidligere har hun mottatt Bjørn Kristiansens minnepris fra Norsk Psykologforening og menneskerettighetsprisen til Amnesty International i Norge.

Fredsprisvinnere aktivister på samme felt som Sveaass

I Oslo er første uken i desember viet fred og menneskerettigheter. Under «Oslo Peace Days» foregår en rekke foredrag, debatter og filmvisninger om temaet og 10. desember deles Nobels fredspris ut.

Årets to vinnere av Nobels fredspris er aktivister på samme felt som Nora Sveaass.

Nadia Murad Basee Taha er en juridisk menneskerettighetsaktivist. Hun ble kidnappet av Den islamske staten (IS) i august 2014. I november samme år klarte hun å rømme, etter å ha blitt misbrukt seksuelt. Nå vier hun livet sitt til å bekjempe seksualisert vold brukt som krigsstrategi.

Denis Mukwege leder Panzi Hospital, et sykehus i Øst-Kongo. Han har spesialisert seg på å ta imot og behandle kvinner utsatt for seksualisert vold.

– Begge prisvinnerne har gjort en avgjørende innsats for å rette oppmerksomhet mot og bekjempe krigsforbrytelser, sa nobelkomiteen leder Berit Reiss-Andersen da hun kunngjorde prisvinnerne.