Annonse

Delinnstillingen fra Liedutvalget som kommer i dag tar for seg struktur og innhold i videregående opplæring. Arkivfoto: Utdanning

Lied-utvalgets delinnstilling kommer i dag

I dag klokka 10 overleveres Liedutvalgets delinnstilling til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Delinnstillingen tar for seg struktur og innhold i videregående opplæring.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Delinnstillingen som er på 300 sider tar for seg styrker og svakheter ved dagens organisering av videregående opplæring både innen studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Delinnstillingen beskriver og analyserer dagens tilbudsstruktur i videregående opplæring, innhold og ansvarsforhold. Med utgangspunkt i beskrivelsene har utvalget vurdert styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring.

Delinnstillingen skal ligge til grunn for arbeidet med hovedinnstillingen, som skal levere høsten 2019. I hovedinnstillingen skal utvalget vurdere flere mulige modeller for fremtidens videregående opplæring.

Denne prosessen foregår parallelt med fagfornyelsen og utarbeidelse av nye læreplaner i alle fag.

Kan endringer i strukturen i videregående skole få ned frafallet? Det er en av problemstillingene Liedutvalget også vurderer.

 

Innspillskonferanser i Bergen og Tromsø

Utvalget ønsker å få så mange synspunkter som mulig til sitt arbeid med hovedinnstillingen. Derfor inviterer det til innspillskonferanser i Bergen 15. januar og i Tromsø 29. januar.

Her vil innholdet i delinnstillingen bli presentert og hovedutfordringer som utvalget mener det er nødvendig å se nærmere på vil bli trukket fram.

Program og konferansedokumenter vil bli lagt ut på utvalgets nettside 10. desember i forbindelse med publisering av delutredningen.

Utvalget ønsker å få innspill til gode løsning fra elever, lærlinger, ansatte på skoler og i fylkeskommuner, representanter fra arbeidslivet, universiteter og høyskoler og organisasjoner med engasjement for videregående opplæring.

 

Frafallet har vært stabilt i over 20 år

Mange tiltak og prosjekter har vært rettet inn mot å hindre frafall i videregående opplæring. Likevel har antallet som fullfører i løpet av normert tid vært forholdsvis stabilt helt siden innføringen av Reform 94. Utvalgsmedlem John Arve Eide skriver om dette på utvalgets nettside:

«Det er lett å være enig i at hensikten med videregående opplæring er videre enn bare å lære et fag og å bli rekruttert inn i en bransje eller sektor. Det handler om å mestre både i arbeid og samfunn, om å mestre livet. Vi vet altfor godt at dersom skole eller lærebedrift støter ungdommer ut av læringsfellesskapet, så er omkostningene for individ og samfunn svært store. Å stå utenfor utdanning eller arbeidsliv fører altfor ofte til langvarig utenforskap fra samfunnet generelt.

Når vi på den ene siden har en formålsparagraf som så tydelig forplikter aktørene og på den andre siden har en lovfestet rett til videregående opplæring for ungdommer, så mener jeg vi har en stor systemutfordring.»

 

En etisk utfordring

I Utdanningsspeilet som Utdanningsdirektoratet offentliggjorde i november 2018 står det at: «I 2017 var det 20 000 søkere med ungdomsrett som søkte læreplass, og rekordmange av disse, 72 prosent, fikk læreplass. Likevel står 5500 av søkerne uten læreplass ved utgangen av 2017.

Eide skriver: «For meg blir det en etisk utfordring at aktørene i fellesskap ikke klarer å løse dette. Det kan påstås at systemet planlegger et brudd halvvegs i opplæringsløpet for ungdommer som følger yrkesfaglige utdanningsprogram.

Hvordan hadde vi håndtert dette dersom det over år kun var om lag 70 prosent av elevene som fikk mulighet til å komme inn på Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram? Kan vi fortsette å invitere elever inn i utdanningsprogram med en slik iboende usikkerhet?» Spør Eide.

 

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________