Annonse

Det haster med å få gode digitale løsninger for lærere og elever både i grunnskolen og videregående skole, sier Aps Torstein Tvedt Solberg. Foto: Erkin Sahin, Free images

Fagfornyelsen gjør at det haster med NDLA

– Ingen vet helt hva som skjer i NDLA nå, men på grunn av fagfornyelsen haster det med å utvikle gode digitale løsninger for lærere og elever både i grunnskolen og videregående skole, sier Torstein Tvedt Solberg.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

NB! Teksten er oppdatert 14.8 kl 21.10 med informasjon om at Økokrim ikke etterforsker forholdet mellom NDLA og Cerpus. Red.

 

 

Produksjon og distribusjon av digitale læremidler til elever i videregående skole har vært et omstridt tema i mange år. Striden om Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) toppet seg i 2017. I november i fjor fortalte NRK hvordan 155 millioner kroner, 45 prosent av alle pengene NDLA har brukt på innkjøp i markedet, gikk til ett privat konsulentselskap, Cerpus AS. Dette skjedde samtidig som eierne av konsulentselskapet hadde sentrale lederroller i NDLA.

To revisjonsrapporter fra selskapet Deloitte avdekket dessuten at lov om offentlige anskaffelser ble brutt, da NDLA i 2013 og 2014 handlet for 25 millioner mer enn den anslåtte kontraktsverdien fra konsulentselskapet.

 

Haster med å finne løsninger

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg mener regjeringen må følge opp at reorganiseringen av NDLA virkelig skjer. Hvis han ikke raskt får forsikringer om at nødvendige grep blir tatt i NDLA, ønsker han å ta saken om reorganisering av NDLA opp i Stortinget på nytt.

– Siden ingen nå helt vet hva som skjer i NDLA, får jeg et inntrykk av at regjeringen egentlig bare har latt det skure. Men det har vi ikke tid til. Blant annet på grunn av fagfornyelsen. Det haster nå med å utvikle gode digitale løsninger for lærere og elever både i grunnskolen og videregående skole, sier Solberg til Utdanning.

Fagfornyelsen i grunnskolen og videregående skole medfører at det skal lages nye læreplaner og produseres nye læremidler i samtlige fag i hele det 13-årige skoleløpet. Det har ført til at politikerne begynner å bli utålmodige etter å finne løsninger på hvordan nye digitale læremidler skal produseres og distribueres i framtiden.

Utdanning har spurt styreleder i NDLA om svar på noen spørsmål i den forbindelse, men har ikke fått svar ennå.

 

Fakta

Nasjonal Digital Læringsarena - NDLA

Opprettet i 2006.

De mottar årlig rundt 450 kroner i støtte per elev i videregående skole fra 18 av 19 fylkeskommuner. Dette utgjør omtrent 20 prosent av potten som også skal dekke læremidler i videregående skole.

Totalt får NDLA rundt 70 millioner kroner årlig.

Statistikk fra Forleggerforeningen viser at digitalmarkedet for videregående skole stoppet helt opp i 2016, på 26 millioner kroner, mens digitalmarkedet i grunnskolen er tredoblet på tre år, til 60 millioner kroner.

Læringsressursene som ligger i NDLA er åpne og fritt tilgjengelige.

 

Måtte betale erstatning

Noe av bakgrunnen for uroen omkring NDLA, er at to fylkeskommunale kontrollutvalg i 2017 ønsket å sende en bekymringsmelding til Økokrim etter flere avsløringer av lovbrudd i NDLA. «Det er snakk om store penger og bekymringsverdige dobbeltroller», sa Per Lykke (H), lederen i Telemark til NRK.

Og så kom den allerede nevnte nyheten fra NRK i november 2017.

– Man kan nesten ikke forestille seg noen større inhabilitetsproblematikk, uttalte Lykke (H) til NRK.

NDLA ble i tillegg dømt til å betale en tidligere ansatt, Liv Heidrun Heskestad, 100.000 i erstatning fordi hun ble skvist ut av jobben. Heskestad hadde forsøkt å varsle om økonomiske bindinger.

Etter avsløringene valgte daglig leder Øivind Høines å slutte i jobben. Til NRK sa han:

– Dette valget tar jeg fordi jeg ikke opplever å ha tillit fra styret. Jeg opplever å ha tillit fra styreleder, og fra min sjef, fylkesdirektør for opplæring i Hordaland fylkeskommune, men dette er ikke tilstrekkelig for meg. Siden tilliten ikke er på plass, ser jeg at jeg kan bidra til å skape bedre rammer for utvikling og vekst ved å gå av.

 

Økokrim etterforsker ikke videre

Utdanning har spurt seniorrådgiver for kommunikasjon i Økokrim, Mads Kvernen Kleppe, om Økokrim valgte å granske forholdet mellom Nasjonal digital læringsarena (NDLA) og Cerpus AS.

I en epost til Utdanning svarer Kleppe: «Økokrim mottok som kjent bekymringsmelding fra kontrollutvalget, og det ble avholdt ett møte i desember 2017. Like over jul ble lederen for kontrollutvalget varslet om at Økokrim ikke fant rimelig grunn til å etterforske om noe straffbart har funnet sted.»

 

Ny daglig leder

Etter at Høines gikk av, tok Christer Gundersen over som konstituert daglig leder i NDLA. Gundersen var på det tidspunktet teknisk leder i NDLA. I sommer søkte Gundersen om permisjon fra jobben for å jobbe med The Global Digital Library ut 2020.

NDLA søker nå om ny daglig leder. Gundersens jobb som teknisk leder er også blitt lyst ut.

– Vi har allerede ryddet opp i alt som er blitt påpekt av kontrollutvalgene, nytt styre er valgt og vi er i ferd med å gjøre flere endringer i organiseringen av NDLA, sier styreleder John-Arve Eide til Utdanning.

Han sier også at Cerpus fortsatt har oppdrag for NDLA, men nå i mindre omfang.

 

Omorganisering og mindre penger

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, skriver på udf.no at han mener NDLA må omorganiseres for å sikre at de som faktisk bruker læremidlene får større innflytelse og mulighet til å bidra konstruktivt. Han foreslår at lærere og elever er representert i organisasjonens styre og i alle sammenhenger der avgjørelser tas sentralt og lokalt.

NDLA bør bruke mer av ressursene sine innenfor fag der læremiddeltilbudet er lite eller fraværende, deres andel av det totale læremiddelbudsjettet i fylkeskommunene bør reduseres og innkjøpsrutiner må gjennomgås med mål om å bidra til et mangfoldig læremiddelmarked, mener forbundet.

– Dersom vi ønsker at norske elever skal få læremidler som er tilpasset dem, må lærerne ha flere læremidler å velge blant, understreker Handal som i likhet med politikerne advarer mot monopol:

«Læremiddelbehovet kan ikke dekkes av et offentlig monopol der myndighetene produserer læremidlene. Samtidig har erfaring vist oss at et uregulert marked av private tilbydere heller ikke er noen garanti for nødvendig valgfrihet og kvalitet. Et godt læremiddeltilbud er avhengig av god arbeidsdeling mellom skolesektoren, private produsenter og høyere utdanning,» skriver han.

 

 

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________