Annonse

Rektorer ved flere videregående skoler i Oslo ønsker mer politinærvær ved skolene. Ill.foto: Utdanning

Oslo-rektorer vil ha politi på skolen

– Politiet kommer alltid når vi ringer og det haster, men jeg skulle ha ønsket at de kunne jobbet mer forebyggende. For eksempel tatt bekymringssamtaler med elever som er involvert i rus, sier rektor Tone Amdahl ved Holtet videregående skole i Oslo.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Tone Amdahl er rektor ved Holtet videregående skole i Oslo. Hun skulle også ha ønsket seg mer tilstedeværelse av politi ved skolen, som har om lag 400 elever.

– Hvor mange voldsepisoder har dere hatt de siste to årene?

– Vi har til sammen registrert 12 episoder i løpet av 2016 og hittil i år. Seks av episodene er mellom elever, de andre er trusselsituasjoner mellom lærer og elev. Tre av forholdene er anmeldt, forteller Amdahl til Utdanning.

Ledelsen ved skolen har besluttet at de skal ha lav terskel for å anmelde trusler om vold.

– Vi har besluttet å være strengere. Vi bruker allikevel skjønn når vi vurderer hva som skal føre til anmeldelse. Noen har et grovt språk i sin dagligtale, men hvis det oppleves som truende, griper vi tak i det.

I perioder har skolen hatt vektere på skolen, disse har ikke vært uniformerte men har båret synlige skilt.

 

Bistand fra politiet

Også rektor ved Etterstad videregående skole, Bjarne Asgrimplass, ønsker seg mer tilstedeværende politi.

– Hvor ofte tilkaller dere politiet? 

– Akutte saker: fem–seks per år. I tillegg ønsker vi ofte bistand fra forebyggende politi.

– Er det fra din side ønske om mer vakthold og politi?

– Ja, vi ønsker mer bistand fra politiet. Blant annet til oppfølgingsmøter med elever som har flere kriminelle forhold. Jeg synes også det hadde vært bra med vektere ved skolen.

– Er det andre tiltak du kunne tenkt deg?

– Jeg kunne ha tenkt meg å stenge av skolen slik at man måtte ha adgangskort for å komme inn og overvåkingskameraer. I dag har vi ikke sjanse til å avdekke hvem som tenner på for eksempel, årlig har vi hatt ildspåsettelse her på skolen, forteller Asgrimplass.

– Enkelte har uttalt at de videregående skolene i Oslo feier problemene under teppet for at de ikke skal få dårlig omdømme. Hva tenker du om en slik påstand?

– Jeg har ingen problemer med å uttale meg om de faktiske forholdene ved skolen. Vi har ingenting å tape på det. De urolige elevene er få, men veldig ressurskrevende og er en stor økonomisk belastning. Jeg er glad for at det nå blir satt fokus på dette, sier rektoren ved Etterstad videregående skole.

 

Ønsker alternative skoler

Rektor Amdahl ved Holtet videregående skole sier at det er svært få elever som er utagerende og urolige og krever mer enn andre.

– Videregående skole passer ikke for alle. Jeg mener at en så stor kommune som Oslo burde ha alternativer for disse elevene. De som ikke ønsker å gå på skolen og heller ikke er motivert for skole, bør få et annet tilbud. Noen trenger å gjøre noe annet en periode, så kan de heller gå på skole når de klare for det.

I tillegg mener rektor ved Holtet at inntakssystemet ikke er bra.

– Med det inntakssystemet vi har i Oslo, blir det en overrepresentasjon av elever med lave inntakspoeng og lav motivasjon på noen få skoler, og tilsvarende overrepresentasjon av motiverte elever med høyt karaktersnitt på andre.

– Elever bør komme inn på den linjen som tilbyr det yrkesfaget de vil ha. Sånn som det er nå, kan en elev som søker seg til elektro eller bilfag havne på helse- og oppvekstfag. Det er lett å skjønne at denne eleven ikke er så motivert for å gå der. En skole som vår, med gjennomsnittlig lave inntakspoeng, trenger svært mye oppfølging av elevene, både faglig og sosialt.

Ved Holtet videregående skole er det ansatt en miljøarbeider.

– Vi skulle gjerne hatt flere. De gjør en viktig jobb. Jeg ønsker meg også kameraovervåking.

– Har dere mye hærverk?

– Ikke mye, men det hender jo at det er toaletter og liknende som blir ødelagt. Men det er ikke mange tusen vi bruker på å utbedre hærverk her. Kameraer er ment som et tiltak for å avdekke slike forhold og trygge hverdagen for alle på skolen.

 

 

Mange utfordringer

Etterstad videregående skole er en av de åtte videregående skolene som får ekstrabevilgninger over budsjettet i Oslo. Bjarne Asgrimplass har vært rektor ved skolen i 16 år.

– Skolen vår har flere sammenfallende utfordringer. Det viktigste for oss er å sikre kvalitet i alle ledd. Både elever og lærere skal føle seg trygge på skole. Hvis det ikke er et trygt miljø, lærer man ikke slik man skal, og hvis lærere føler seg utrygge, klarer de ikke å utføre jobben sin optimalt, sier Asgrimplass til Utdanning.

De siste to årene har det vært 14 voldsepisoder ved skolen, alle har blitt politianmeldt. De aller fleste hendelsene er relatert til rus, kjøp og salg og uenigheter i forhold til penger som er involvert.

– Rusa elever blir sendt hjem, og videre tiltak blir satt i gang. Det er sånne situasjoner som uroer medelevene. Her etterspør vi hjelp og oppfølging fra politiet. Vi har elever som har vært involvert i gjentatte kriminelle forhold. Det er ikke mange, men de er ressurskrevende. Vi har bedt om mer hjelp fra politiet, men det har vi ikke fått.

Undervisningsetaten i Oslo har utarbeidet en egen manual for hvordan vold og trusler om vold skal håndteres.

– Vi registrerer også trusler om vold, både de som rettes mot lærere og medelever. Det er en skjønnsmessig vurdering etter samtale med eleven som kommer med trusselen. Noen ganger skværer man opp i den samtalen, andre ganger fører det til anmeldelse. Alt blir registrert.

Også i dag har skolen satt inn ekstra ressurser for å møte utfordringer skolen har

– Vi har fem egne ansatte miljøarbeidere, omfattende risikovurderinger av elevgrupper og undervisningssituasjoner med handlingsplan, opplæring og oppfølging av personale, informasjonsmøter og lignende. Agendaen på en av planleggingsdagene, på møte med hele personalet før skolestart, var ulike tiltak som skulle være med på å trygge både lærere og elever.

– Har noen av lærerne hos dere tatt opp at de føler seg utrygge på jobb?

– Ja, innimellom er det noen som føler seg utrygge, det er noe vi tar på alvor. Da kan vi for eksempel koble inn bedriftshelsetjenesten og politi, det kommer an på situasjonene.

De ekstra midlene skal brukes til utviklingsløyper for skolene. Det skal gjennomføres ståstedsanalyse på skolene som grunnlag for bruk av midlene. Analysen er grunnlag for en utviklings- og tiltaksplan, og den vil vise på hvilke områder skolen skal styrkes. Dette settes i gang i løpet av kort tid.

 

Etter å ha vært i kontakt med ledelsen ved flere videregående skoler i Oslo er tilbakemeldingene likelydende: ønske om mer tilstedeværelse av politi eller muligheten til i større grad å leie inn vektere.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!