KrF og Ap skeptisk til økt makspris i barnehagen

Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett for 2018 å øke foreldrebetalingen i barnehagen til en ny makspris på 2.910 kroner i måneden. Ifølge NTB er det en reell økning på 110 kroner.

SV reagerte sporenstreks og mente regjeringen bryter barnehageforliket. Det vil verken Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti eller Venstre gi SV støtte i.

Både Arbeiderpartiet og KrF varsler imidlertid at de er kritiske til den foreslåtte økningen. Sammen med SV trenger de bare få med seg Senterpartiet for å få flertall i Stortinget med 87 mandater.

Saken blir imidlertid litt mer komplisert av at regjeringen har varslet at den vil søke en budsjettenighet med Venstre og KrF.

Sp har ikke besvart Utdannings spørsmål om de støtter prisøkningen eller ikke. Arbeiderpartiets Martin Henriksen, leder for partiets utdanningsfraksjon, er imidlertid tydelig på at hans parti ikke vil gjøre det.

- Jeg tolker det som at barnehageforliket var et forlik som gjaldt fram til man fikk full barnehagedekning. Men vi mener det er helt feil av regjeringen å skyve regningen for tiltak i barnehagen over til foreldrene med en voldsom økning av prisen. Økningen er ille nok i seg selv uten at man trenger å si det er et brudd på forliket, sier Henriksen.

• Alle våre saker fra statsbudsjettet finner du her

- Foreldrene må betale

Arbeiderpartiet har stilt regjeringen budsjettspørsmål om hva økningen konkret utgjør. Partiet mener også de ser et generelt kutt i barnehagemidlene fra regjeringen, noe det også er blitt levert inn spørsmål om.

- Det som er tydelig er at vi igjen ser at det er foreldrene eller utdanningsfeltet som skal betale for de ulike satsingene til regjeringen, sier Henriksen.

Arbeiderpartiet kommer til å levere sitt alternative budsjett i november, og der kommer det ikke til å være en lignende økning i maksprisen.

- Hvor skal dere da ta pengene fra?

- For det første har vie n annen skatteprofil enn regjeringen, og vi kommer til å gå nøye gjennom alle poster på statsbudsjettet for å sikre at vi har rom for det vi vil gjøre, sier Henriksen.

Han er helt fersk som fraksjonsleder, og ser fram til å forsøke å vinne Venstre og KrFs gunst i skole-politikken framover.

- Om budsjettet har de vel sagt de skal samarbeide med regjeringen. Men Ap står klare til å danne flertall om de sakene vi er enig om, både Venstre og KrF kan få gjennomslag for saker som Høyre og Frp har stoppet, sier Henriksen.

Hovedsak for KrF i forhandlingene

KrF er ikke fornøyd med regjeringens forslag om å øke maksprisen for barnehageplass. KrF varsler at heller ikke de vil støtte regjeringen i dette forslaget slik det står nå.

- Økt makspris er en utfordring for småbarnsfamiliene. Uten å gi familiene andre økonomiske lettelser, blir dette forslaget en klar forverring av småbarnsfamilienes situasjon, sier KrFs utdanningspolitiker Hans Fredrik Grøvan.

- Heller ikke de skjermingsordninger som skal gi lavinntektsfamilier gratis kjernetid, fungerer godt nok. KrF vil derfor kjempe for å bedre småbarnsfamilienes økonomiske situasjon i de budsjettforhandlingene vi nå snart starter opp, sier Grøvan.

KrF har ikke lenger en støtteavtale med regjeringen, og er et friere opposisjonsparti enn i forrige periode. Likevel har statsminister Erna Solberg varslet at hun fortsatt først vil gå til Venstre og KrF for å søke en enighet om budsjett.

Der vil hun møte krav fra KrF om ikke å utfordre småbarnsfamilienes økonomi.

- Dette vil være en av hovedsakene for KrF i budsjettforhandlingene, sier Grøvan.

Venstre prioriterer kjernetid

Venstre svarer ikke konkret på spørsmålet om de vil støtte regjeringens forslag, eller om de mener det er et brudd på barnehageforliket.

Pressesjef Jan-Christian Kolstø sier at partiet vil prioritere andre tiltak.

- Vi legger fram vårt alternative budsjett i begynnelsen av november. De siste fire årene har vi prioritert å sørge for gratis kjernetid og lavere foreldrebetaling til 3-5-åringer i familier med dårlig råd. Det har gitt om lag 25.000 barn rett til gratis kjernetid i barnehagen i de familiene med dårligst råd. Rundt 50.000 barn i lavinntektsfamilier har fått muligheten til billigere barnehageplass, skriver Kolstø i en SMS til Utdanning.

Kunnskapsdepartementet skriver selv i statsbudsjettet at informasjonen om redusert makspris, ikke har nådd ut til mange nok, og at det vil sette i gang en informasjonskampanje om nettopp dette for å få flere til å søke.