Forlagsdirektør: NDLA har vært til hinder for utvikling av læremidler

Utdanning skriver torsdag om Utdanningsforbundets åtte prinsipper for videre arbeid med læremidler. Thomas Nordgård i representantskapet i forbundet er kritisk til Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), som han mener reduserer valgfriheten i utvalget av læremidler for lærerne.

På NDLAs hjemmeside står det at «NDLA er et interfylkeskommunalt samarbeid som tilbyr fritt tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for videregående opplæring». Om lag 20 prosent av fylkeskommunenes ressurser til innkjøp av læremidler, brukes gjennom NDLA.

Nå får NDLA også kritikk fra forlagsbransjen, ved Anders Skogvold, direktør for undervisningslitteratur i Cappelen Damm.

– Gjennom flere år har NDLA vært et hinder for utvikling av nye og innovative digitale læremidler i videregående skole. Over tid har dette ført til et redusert mangfold og dermed færre valgmuligheter for skolene og lærerne. Det er vanskelig for andre aktører som ikke lever i samme skjermende tilværelse som NDLA å komme inn på markedet, sier Skogvold til Utdanning.

Oppblomstring i grunnskolen

Skogvold sammenligner situasjonen i videregående skole med grunnskolen, og peker på det han kaller en «stor oppblomstring» av digitalt innhold og nye digitale tjenester i grunnskolemarkedet, et marked uten NDLA.

– Grunnskolen har omfavnet store suksesser knyttet til digitale innholdsplattformer, adaptive læremidler og ulike typer tjenester, sier Skogvold.

– Hva er alternativet til NDLA?

 – Myndighetene og politikerne kan påvirke dette gjennom enten å redusere strømmen av penger til NDLA eller organisere NDLA på en slik måte at de må konkurrere på like vilkår som andre aktører. Vi oppfatter løsningen som konkurransevridende – fordi forhåndsbetalte ressurser konkurrerer mot innkjøp av digitale læremidler fra den profesjonelle lærermiddelbransjen, sier han.

– Dere er i likhet med andre forlag aktører med egen økonomisk interesse i dette spørsmålet, hvor mye handler dette bare om at dere vil gjøre kaken større og slik mulig sikre dere en større del av den?

– Cappelen Damm har utviklet læremidler til den norske skolen siden 1829 og vi er langsiktige i vårt arbeid. Skal Cappelen Damm klare seg i konkurransen er vi nødt til å jobbe kontinuerlig med forbedringer. Utviklingen av moderne læremidler krever store økonomiske ressurser, og vi – som alle andre aktører – er avhengig av at det er et åpent og velfungerende marked, sier han.

«Må gå tilbake og se på egne tall»

John Arve Eide, styreleder i NDLA, mener Skogvold må «gå tilbake og se på egne tall».

– Virkeligheten er faktisk motsatt, og dette dokumenteres også i forleggerforenings egne tall. Videregående skole bruker nesten femti prosent mer per elev enn det en gjør i grunnskolen på kjøp av digitale læremidler fra forleggerforeningens medlemmer. I tillegg til dette blir markedet stimulert når NDLA kjøper i åpne konkurranser som også forlagene kan delta i, sier Eide, som har liten forståelse for det han opplever som ubegrunnet sutring fra forlagene.

– Forlagene selger i dag mer til norsk skole enn noen gang før. Dette gjelder både for analoge og digitale læremidler, og på alle nivå. At forleggerforeningen argumenterer for at skolen bør bruke mer penger på tradisjonelle digitale læremidler, og mindre på åpne digitale læremidler er ikke overraskende. Mulighetene som ligger i åpne delingslisenser utfordrer den klassiske forlagsmodellen, og det er bra, sier Eide.