Annonse

Sinnalektor oversvømmes av «likerklikk» etter fredagsgufs

«Jeg er skikkelig lei,» skrev lektor Anne Grønlie på Facebook. Innlegget fikk hundrevis av heiarop fra kolleger Norge rundt. I ettertid fikk hun vite at de synes hun er modig.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Det er fredag ettermiddag, 3. november. Lektor Anne Grønlie er på vei hjem etter en travel arbeidsuke på Drammen videregående skole. Akkurat denne fredagen skal bli en helt annerledes ukeslutt for henne. Den vanligvis så energiske lektoren føler seg sliten, oppgitt og sint.

– Jeg tenkte at nå er det nok. Nå er jeg skikkelig lei. Ikke av de flotte elevene mine. Men av alt det andre vi lærere er pålagt å gjøre. Av politikeres ville ideer, av New public management og av alle slags konsulenter som skal fortelle oss lærere hvordan vi skal gjøre jobben vår, sier Grønlie.

Utdanning møter henne i kantinen på Drammen videregående skole. Det er blitt tirsdag ettermiddag, fire dager etter at hun la ut innlegget som har gått sin seiersgang på sosiale medier landet rundt. Det som har gjort aller mest inntrykk på henne, er alle kollegene som er enige i kritikken, men som ikke tør ytre seg offentlig. I stedet har over 100 kolleger skrevet til henne personlig.

Grønlie forteller: – Etter jobb den fredagen satte jeg meg foran PC-skjermen. Jeg brukte et kvarter på å skrive ned de tankene jeg hadde der og da. Innlegget postet jeg på min egen Facebook-profil. Deretter dro jeg på hytta.

– Det var da det startet. Det haglet med likerklikk, eposter, sms-meldinger og meldinger på messenger. Jeg fikk emojis som tommel opp, smilefjes, hjerter og klapp, klapp, klapp. Etter å ha fått veldig mange likes på innlegget mitt på min egen Facebook-profil, delte jeg det med Facebook-gruppa «Arbeidstidsforhandlingene» og «Status lærer». Da tok det helt av, sier Grønlie.

Det kokte med kommentarer og enda flere likes og emojis. Det fikk Agenda Magasin til å henvende seg til Grønlie for å få tillatelse til å publisere Facebook-innlegget hennes der.

Noen av reaksjonene som kom etter at Anne Grønlie la ut sitt innlegg.
FOTO:

 

Føler seg tynget av styring og kontroll

I innlegget skriver Grønlie om hvordan teknologien som gjør at hun kan nås døgnet rundt, har ført til at hun føler seg innestengt i et rasjonalitetens jernbur, slik Max Weber beskrev det. At strukturene gjør henne ufri.

Hun opplever at lærere tilfører en merverdi gjennom holdningsarbeid, trøst, oppmuntring og motivasjon. Men det måles ikke. «Jeg opplever at mens vi før bygget katedraler, står vi nå og pirker i et steinbrudd», skriver hun.

Grønlie skriver at hun føler seg tynget av styring og kontroll. I stedet oppfordrer hun politikerne til å vedta et maksimaltall for elever per lærer, reduser tiden ledere dikterer, vedta konkrete læreplaner så elevene skjønner hva de skal lære og innfør korte eksamener uten hjelpemidler. Det er noen av hennes råd.

 

Sinnalærer’n og fredagsgufset

– Jeg har tatt over etter sinnasnekker’n. Her har du sinnalærer’n, sier Grønlie med et stort smil om munnen. I ettertid har hun kalt innlegget sitt for «fredagsgufset».

Og det er ikke en nybegynner i faget vi snakker med. Det er 25 år siden Grønlie fullførte praktisk-pedagogisk utdanning. Hun er utdannet statsviter, lærebokforfatter og har i årevis drevet med internasjonale prosjekter sammen med elevene sine.

– Jeg har vært lektor her på Drammen videregående skole siden 1994. Det var det året Hernes lanserte sin Reform 94. Jeg har vært igjennom en haug med reformer og endringer. Men jeg har aldri følt meg så oppgitt som akkurat nå. Tilbakemeldingene jeg har fått viser at veldig mange er enige med meg.

Innlegget har fått flere tusen reaksjoner etter å ha blitt delt i forskjellige grupper på sosiale medier. Alt tyder på at innlegget er blitt lest av flere tusen lærere og andre landet rundt.

– Det at innlegget er delt av så mange har også ført til at mennesker jeg ikke har sett på 20 år har tatt kontakt, sier hun.

 

Nesten bare heiarop

– Har du fått noen kritiske kommentarer til det du skriver om?

– Veldig få. Men helt på slutten skriver jeg. «Reduser gratisprinsippet til å gjelde lærerbøker, slik at vi igjen kan dra på ekskursjoner med elevene uten å foreta «gavedonasjoner»». Det har noen reagert negativt på. Jeg er bare litt lei av at vi lærere ikke kan ta med oss elevene våre til et besøk på Stortinget, fordi skolen ikke har råd til togbilletter tur/retur Drammen Oslo for hele klassen. I grunnskolen ser jeg på gratisprinsippet som veldig viktig. Men i videregående skole får elevene støtte fra Lånekassen. For øvrig er det helt greit at ikke alle er enige med meg i mine synspunkter. Det alvorlige er at vi lærere ikke tør diskutere arbeidssituasjonen vår, sier Grønlie engasjert.

– Hvordan har det vært for deg å stå fram med en så kritisk holdning og hva slags reaksjoner har du fått fra kolleger og ledelse på egen skole?

– Fra kolleger, elever og tidligere elever har jeg bare fått positive reaksjoner. Jeg må innrømme at jeg har vært litt spent på hva ledelsen mener, men derfra har jeg foreløpig ikke hørt noe, sier hun.

Utdanning besøker Grønlie samme dag som demokratiundersøkelsen blant norske 14-åringer ble lagt fram. Den viser at ungdommene er blitt mer kunnskapsrike, men at kjønnsforskjellene øker. Vi spør Grønlie om hun vet hva årsaken er?

– Dette er ingen ny teori, men mange har påpekt at skolen er mer tilpasset jenters måte å tilegne seg kunnskap på. Min erfaring er at det stemmer. Jenter er ofte mer tålmodige enn gutter i tenårene. Jeg synes politikere og skolebyråkrater bør begynne å tenke på det og at de bør begynne å lytte til oss pedagoger som møter ungdommene hver dag, sier hun.

 

Dybdelæring – hva er det?

– Da Hernes var utdanningsminister var det prosjektarbeid og ansvar for egen læring som gjaldt. Da jeg protestere, og sa det fungerte dårlig, fikk jeg bare beskjed om at jeg ikke var god nok til å lede prosjektarbeidet. Men sannheten er at det elevene etterspør er, at vi gjennomgår nytt fagstoff, at de får jobbe med stoffet på egenhånd og at vi til slutt tar en gjennomgang. Det høres ikke særlig nytt og spennende ut, men det fungerer, sier den erfarne samfunnsfaglæreren.

Alle som jobber i skolen blir nå bedt av Utdanningsdirektoratet om å engasjere seg i fagfornyelsen. Grønlie er usikker på hvor nyttig det er dersom politikere og byråkrater bare lytter uten å det skjer endringer.

– Nå er det dybdelæring som gjelder. Hva betyr det? At vi bare drev med overflatelæring før? Jeg er skikkelig lei av alle nyord og pedagogiske påfunn som verken lærere eller elever har etterspurt. Det satt ikke en eneste lærer i Ludvigsen-utvalget, påpeker Grønlie engasjert.

 

Alltid tilgjengelig

Et annet tema Grønlie er opptatt av, er hva IKT har gjort med lærernes arbeidshverdag.

– Jeg skal være tilgjengelig på It’s learning, på Fronter, på Windows-løsninger, på sms, på e-post og på sosiale medier. Jeg har 150 elever. Alle vil ha svar. Helst med en gang. Så kommuniserer jeg med ledelsen, med kolleger, med foreldre. Det forventes at jeg er tilgjengelig nesten døgnet rundt. I tillegg kan en elev si til meg i gangen; du husker vel at jeg skal til tannlegen på tirsdag og kommer litt senere? Noen ganger får jeg bare lyst til å rope ut.

Hun ler. Grønlie høres slett ikke oppgitt ut. Hun vil bare at noen skal forstå hvordan lærere og elever har det i hverdagen. Det snakker hun om på utpust og innpust.

Hvilke resultater lærere måles på er hun også opptatt av. For skolehverdagen handler om så mye mer enn faglige prestasjoner.

– Vi har elever som gruer seg så mye til framføring at de blir syke av det. Vi har elever som gråter når de får fem pluss i stedet for seks. Vi har elever med psykiske problemer.

– Jeg lurer på om politikere og byråkrater har lest de forskningsrapportene som nå er kommet om ungdoms psykiske helse. Forleden skrev Drammens Tidende om seksuelle overgrep utført av elever i klasserommet, filmet av medelever. Hvor gikk det galt med oppdragelsen, særlig av gutter, når dette skjer? Og så har du «generasjon perfekt.» NRK sendte nylig en dokumentar om jenter som lar seg operere for at kjønnsorganer skal se perfekte ut. Først tenkte jeg at dette orker jeg ikke å se på. Men da jeg oppdaget hvor engasjerte elevene mine var, så jeg programmet og tok dette opp til diskusjon i klassen, sier den modige lektoren. 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!