Norge på femteplass i undersøkelse om demokratiforståelse
Danmark er på topp. Så følger Taiwan, Sverige, Finland og Norge. Et hovedfunn er at kunnskapsnivået er høyt, men at jenter er mer kunnskapsrike enn gutter. Et annet funn er synkende mediebruk.
Resultatene fra demokratiundersøkelsen ble i dag presentert på Fagerborg skole i Oslo.
Mer kunnskapsrike elever
ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) undersøker 14-åringers kunnskap om og engasjement i demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål. Målet er å finne ut hvordan denne aldersgruppen kjenner til, utøver og forbereder seg til rollen som demokratiske medborgere i samfunnet. I alt deltar 24 land i ICCS 2016.
– Undersøkelsen viser at færre elever ser på TV, og færre leser aviser sammenlignet med forrige demokratiundersøkelse fra 2009. Mange bruker PC og mobil, men undersøkelsen gir lite detaljerte svar på hva elevene bruker internettet til.
Bare 27 prosent av elevene henter informasjon om politikk fra internett. Mens en større andel snakker med foreldre om hva som skjer politisk både i Norge og i andre land.
Elevene er blitt mer kunnskapsrike selv om de i mindre grad bruker tradisjonelle medier.
– De internasjonale undersøkelsene gir oss informasjon som er nyttig når vi nå skal jobbe med fagfornyelsen og skal lage nye læreplaner, sier fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim.
– Men hva er årsaken til at kjønnsforskjellene øker?
– Det er et vanskelig spørsmål som jeg ikke vil forsøke å gjette svaret på. Her tror jeg det bør forskes mer. Og tendensen er jo lik også i de andre nordiske landene, selv om skolesystemene er litt ulike, sier Asheim til Utdanning.
– Vi vet for lite om hvor 14-åringene får informasjon fra, men noen får kanskje mer informasjon fra skolen. Det bør også undersøkes nærmere, sier Asheim.
– Må gjøre noe med kjønnsforskjellene
Han mener en det å bidra til at alle blir gode medborgere er en av skolens viktigste oppgaver.
– Når folk vil ha stadig flere temaer inn i skolen, sier jeg stort sett alltid nei. Men demokratiforståelse er et unntak. Dette er noe vi skal rydde mer plass til, sier Asheim.
Han mener det er viktig at elevene lærer seg forskjellene på en nyhetsartikkel og en rasistisk blogg.
– Norske 14-åringer har jevnt over god demokratiforståelse. De ligger i det øvre sjiktet. Og det er gledelig at sosial bakgrunn betyr mindre. Selv om de som har foreldre med høy utdanning gjør det bedre enn de som har foreldre med lav utdanning, så minker forskjellene, sier Asheim.
Et annet funn statsråden gleder seg over, er at forskjellene mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever blir mindre.
– Det vi må gjøre noe med er kjønnsforskjellene. Derfor har vi satt ned et utvalg, ledet av Camilla Stoltenberg, som skal se nærmere på hvorfor jentene gjør det bedre enn guttene, sier Asheim.
