Martin Henriksen (Ap) mener «Hjernen og hjertet» innskrenker lærernes handlingsrom

– Hvorfor stiller Arbeiderpartiet spørsmål til kunnskapsministeren om «Hjernen og hjertet»?

– Det er flere grunner til det. Denne konkrete saken er et eksempel på en større trend som må diskuteres grundig i Stortinget, nemlig at måten man måler kvalitet på har stor innvirkning på ledernes og lærernes hverdag og på utviklingen av skolen, sier Martin Henriksen.

Han er nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. I går gjestet Henriksen SETT-konferansen i Lillestrøm i Akershus, der Utdanningsforbundet er arrangør.

– Skal utvikle måleindikatorer

Henriksen er dessuten opptatt av at kvalitetsvurderingssystemet i skolen skal gjennomgås.

– Vi har et kvalitetsvurderingssystem i skolen som trenger en kritisk gjennomgang. At det i tillegg innføres dataverktøy og systemer som kan bidra til målforskyving bort fra skolens brede samfunnsmandat er noe Stortinget og kunnskapsministeren må være oppmerksom på. Det er en fare for at verktøy som innhenter og behandler store mengder data kan bidra til en falsk forståelse av hvordan man skal kvalitetssikre skolen, sier Henriksen og fortsetter:

- Rambøll skriver på sine internettsider at de i løpet av de neste fire årene skal utvikle måleindikatorer som skoleledere og skoleeiere kan ta i bruk for å foreta ulike resultatmålinger i de videregående skolene. Det gjør at Rambøll kan få innflytelse på de resultatmålene norske videregående skoler skal jobbe etter. Rambøll skriver at de skal bruke resultatene til såkalt «datadrevet kvalitetsutvikling». Men det er først og fremst lærerne og skoleledelsen på den enkelte skole som skal drive med kvalitetsutvikling. Det skal skje med utgangspunkt i de overordnede målene for skolen, sier Henriksen.

– Bør ikke skoleeier stå fritt til å velge hvilket dataverktøy de ønsker å bruke i sine analyser?

– Skoleeier har både behov for gode data og står fritt til å velge dataverktøy til sitt arbeid. Men slike beslutninger, som vil kunne påvirke prioriteringene i klasserommet, må tas i samråd med tillitsvalgte i skolen. Dersom nesten samtlige fylkeskommuner har inngått avtale om ett bestemt dataverktøy til bruk i alle de videregående skolene uten at de tillitsvalgte i Utdanningsforbundet verken er informert eller tatt med på råd, er det verdt å stille spørsmål ved det, sier Henriksen.

– Rambøll sier til Utdanningsnytt at de jobber på instruks fra fylkeskommunene.

– Det er mulig. Men samtidig skriver Rambøll på sine internettsider at de skal utvikle måleindikatorer i løpet av de neste fire årene. Rambøll har dessuten fått konsesjon fra Datatilsynet for å kunne drive med forskning og analyser, sier Henriksen.

Frykter at konsulentselskapet vil få for stor innflytelse

– Er det ikke fint at Rambøll kan tilby et dataverktøy som gir skoleeier og skoleledere mulighet til å koble data fra ulike databaser med opplysninger hentet fra lærer- elev- og foreldreundersøkelsene?

– Dette er databaser fylkeskommunene tidligere har fått tilgang til helt gratis. Nå overlater Utdanningsdirektoratet tilgangen til dataene fra de ulike databasene til et privat dansk konsulentselskap gratis, mens fylkeskommunene vil kjøpe tilbake tjenester fra Rambøll til en grunnpris på over 300.000 kroner per fylke. Spørsmålet er om ikke en slik kobling av data, og analyser er noe som kunne vært gjort i offentlig regi, sier Henriksen.

– I Arbeiderpartiet ser vi en fare for at det Rambølls indikatorer skal måle, er det som vil bli vektlagt i videregående skole. Da mener vi det er grunn til å frykte at konsulentselskapet får altfor stor innflytelse over hva skoleledere og lærere på den enkelte skole skal holde på med. Da innsnevres skoleledernes og lærernes handlingsrom og vi kan lett få en målforskyvning i skolen, sier Henriksen.

Han sier Arbeiderpartiet er opptatt av at skolens brede samfunnsmandat blir ivaretatt.

Må få en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet

– Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap) er i gang med å innføre tillitsbasert ledelse i hele Oslo kommune. Er tillitsbasert ledelse og en tillitsreform i skolen noe Ap er opptatt av nasjonalt?

– Ja, det er vi absolutt. Vi mener det er alvorlig når så mange lærere i spørreundersøkelsen Utdanningsforbundet nylig gjennomførte svarer at de føler seg overstyrt. Og for at lærerne og skolelederne skal få tilbake tilliten, så er regjeringen helt nødt til å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det har regjeringen så langt ikke vært villige til. Røe Isaksen har konsekvent avvist Arbeiderpartiets forslag om en gjennomgang, sier Henriksen.

– Men også Arbeiderpartiet er glad i tester og målinger. Dere har ikke vært villige til å gi slipp på verken nasjonale prøver eller TIMSS, PIRLS og PISA-tester. Betyr ikke det Arbeiderpartiet egentlig støtter at vi skal ha mål- og resultatstyring i skolen?

– Vi synes ikke det er klokt verken å trekke seg fra de internasjonale testene, eller å slutte med nasjonale prøver. Men vi må se kritisk på det totale omfanget av testing og måling i skolen, samt hvordan den kvantitative testingen påvirker prioriteringene i klasserommet. Stortingsflertallet har vedtatt at det skal bli færre mål og mer dybdelæring. Vi mener det er grunn til å spørre om dataverktøy som dette fra Rambøll kan bidra til å trekke de videregående skolene i motsatt retning, avslutter Henriksen.

Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken før de har svart Arbeiderpartiet skriftlig neste uke.