Annonse

Tormod Korpås i Utdanningsforbundet mener systemet kan brukes til å overvåke elever og lærere på en annen måte enn i dag. Foto: Marianne Ruud

– Dataverktøyet kan brukes til å sammenligne lærere

– Jeg er overrasket over at det ikke har vært noen større diskusjon om hva resultatene som skoleledere og skoleeiere får ut, skal brukes til, sier Tormod Korpås i Utdanningsforbundet.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Er det hjernen eller hjertet som har valgt Rambølls nye dataverktøy «Hjernen og hjertet» som nå er i ferd med å bli importert fra Danmark? Utdanning har spurt Tormod Korpås, medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet, og pådriver for lederoffensiven, hva han synes om det nye dataverktøyet.

 

 

– Høres det ikke flott ut å kunne koble sammen opplysninger fra mange ulike databaser og få ut kakediagrammer og søylediagrammer om hvordan elever og lærere utvikler seg over tid?

– Jo, det høres veldig flott ut, og skoleledere – som lærere – har behov for gode digitale verktøy i sitt arbeid. Imidlertid er jeg overrasket over at det ikke har vært noen større diskusjon om hvordan dette verktøyet skal benyttes og hva resultatene som skoleledere og skoleeiere nå har mulighet til å få ut, skal brukes til, sier Korpås til Utdanning og fortsetter:

– Dette er data som allerede er tilgjengelige for skoleledelsen og skoleeier, men det nye er mulighetene dette verktøyet gir til å koble sammen en rekke databaser med informasjon om elever og lærere for å lage ulike sammenligninger, sier Korpås.

– Kan man lage tilsvarende sammenligninger uten å si ja til å innføre «Hjertet og hjernen»?

– Fordi disse dataene i dag ligger i en rekke ulike databaser, vil det være veldig tidkrevende å hente ut opplysningene hver for seg og så sammenligne. Dette verktøyet gir helt nye muligheter til å sammenligne resultater for elever, lærere, klasser, skoler osv. – bare med et tastetrykk, sier Korpås og fortsetter:

– Når Rambøll skriver at dette handler om «kvalitet i den pedagogiske og undervisningsmessige praksis» og at det gir mulighet for «beslutningstakerne til å følge utviklingen over tid», så er det ikke så rart at man ønsker å ta dette i bruk. Imidlertid er jeg usikker på om og i hvilken grad skolelederne har vært involvert i valget av et slikt system, og om det vil bidra til å bringe ledere og lærere tettere sammen. God skoleledelse kjennetegnes jo ikke av verktøyene som brukes, men gjennom god dialog med lærerne om muligheter og utfordringer i klasserommet. ­

 

Fakta

Fakta om «Hjernen og hjertet»

Dataverktøyet som kan koble sammen data om lærere og elever i videregående skole fra ulike databaser, ble innført fra skoleåret 2016/2017. Det skjedde i 17 av 19 fylkeskommuner.

Dataverktøyet er utviklet av Rambøll Management Consulting i Danmark og kalles «Hjernen og hjertet».

Konsulentselskapet Rambøll har solgt inn verktøyet som samler inn informasjon om elever og lærere til bruk for skoleeiere og skoleledelsen i videregående skoler.

I løpet av fire år skal Rambøll utvikle måleindikatorer som skoleledere og skoleeiere kan ta i bruk for å foreta ulike resultatmålinger. Rambøll får dermed stor innflytelse på de resultatmålene norske videregående skoler skal jobbe etter.

 

Tidsbesparende for ledere?

– Tror du det nye dataverktøyet vil være tidsbesparende for skoleledere?

– Det er jeg usikker på. Det lederne etterspør er mer tid til pedagogisk ledelse – tid til å følge opp lærere og dermed tilrettelegge for god undervisning til elevenes beste. Systemet virker omfattende, og det er en reell fare for at det kan forsterke en uønsket utvikling i retning av ytterligere dokumentasjon og rapportering.

Samler disse systemene også inn andre data enn de skolene allerede samler inn i dag?

– Det spørsmålet er det ikke mulig for meg å besvare, men det systemene tar mål av seg å gjøre, er å samle og strukturere alle relevante og tilgjengelige data slik at ledelsen skal få god oversikt over alle deler av virksomheten. Det gjelder økonomi, elevresultater, personalhåndtering med mer. Data som tidligere var vanskelig tilgjengelige i ulike systemer som EXTENS, VIGO, fra Elevundersøkelsen, og i Skoleporten osv. blir nå samlet på ett sted og opplysningene kommer fram med enkle grafiske brukergrensesnitt, sier han.

 

Kan brukes til å sammenligne lærere

– Gir verktøyet muligheter til å utføre andre analyser, koblinger av databaser, osv. enn i dag?

– Det nye er at systemene gir mulighet til å koble data fra ulike datakilder, og dermed analysere nye mønstre og sammenhenger. Det blir relativt enkelt å få oversikt over alt fra lærerens eget sykefravær til resultatene til elevene i fag (karakterstatistikk) trivsel (elevundersøkelsen), antall foreldresamtaler (logg). Mengden av data tilgjengelig gjør at jeg er skeptisk til om det er egnet for en medarbeidersamtale. Dessuten er det et tankekors at dataene kan benyttes til å sammenlikne lærerne med hverandre, sier Korpås til Utdanning.

 

 

Kan brukes til premiering

Utdanning stiller Korpås noen kjappe ja – eller nei-spørsmål til slutt:

– Kan systemet brukes til å overvåke elever og lærere på en annen måte enn i dag?

– Ja.

– Kan noen av sammenkoblingene av data fra ulike databaser føre til at man får ut resultater som kan komme i konflikt med personvernlovgivningen? (Ny lov er på trappene nå).

– Tja, muligens.

– Kan leder-dashbordet brukes til å sjekke hva slags elevresultater den enkelte lærer oppnår, hvor mye fravær den enkelte lærer har, lærernes kvalifikasjoner, samt sammenligne slike data med elevresultater og fraværsstatistikk for klassen?

– Det forutsetter jeg ja.

– Kan elevdata kobles med lærerdata/lederdata? For eksempel for å gi informasjon om hvilke ledere/lærere som oppnår best resultater når det gjelder alt fra karakterer til motivasjon og trivsel?

Ja.

– Kan resultatene brukes til å gi de beste ekstra lønn i lokale forhandlinger?

– Muligheten er der, men det vil jeg advare på det sterkeste mot.

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!