Erna Solberg vil gi elever tidlig hjelp

Mandag presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og statsminister Erna Solberg (H) stortingsmeldingen «Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen». Det skjedde på Lakkegata skole i Oslo. Stortingsmeldingen, som legges fram på fredag, skal nå på høring.

Statsminister Erna Solberg har selv slitt med dysleksi. Nå vil hun gi skolene en lovfestet plikt til å følge opp elevene med en gang. Det skal skje både gjennom lavterskeltilbud og spesialpedagogiske tiltak der de trengs.

Et av målene i stortingsmeldingen er å gi elever som henger etter intensiv opplæring i lesing, skriving og regning. Tilbudet skal gis i små grupper i fire til seks uker. Elevene skal få hjelp uten vedtak om spesialundervisning, men spesialundervisningen skal ikke forsvinne. Tvert imot vil regjeringen vurdere å kreve at alle skoler skal ha ansatte med spesialpedagogisk kompetanse.

Regjeringen vil også vurdere å opprette et tilbud om videreutdanning for lærere i spesialpedagogikk. En ekspertgruppe er oppnevnt for å gjennomgå spesialundervisningen i skolen.

Solberg har ikke hatt gruppeopplæring

– Fikk du noen gang tilbud om lese- og skriveopplæring i en mindre gruppe?

– Nei, mine lese- og skriveproblemer ble ikke oppdaget før jeg begynte på videregående, sier Solberg til Utdanning.

– Her på Lakkegata skole jobber elevene i små grupper både i og utenfor klasserommet. Tror du at du ville hatt nytte av opplæring i en slik liten gruppe?

– Det ville jeg kanskje. Men viktigst er det at skolen har kvalifisert personale som er i stand til å oppdage om elever sliter med lesing, skriving eller regning. Problemene må avdekkes tidlig, og i tillegg må det nødvendige hjelpeapparatet være på plass, svarer Solberg og legger til:

– Det å ikke mestre de grunnleggende ferdighetene kan sette varige spor og føre til at elever mister motivasjonen til å fortsette på skolen. Et av de viktigste formålene med å forsterke innsatsen på 1. til 4. trinn er å forhindre at elever faller fra på videregående.

Vil ikke ha lærernorm

– Partileder Audun Lysbakken sa på Sosialistisk Venstrepartis landsmøte i helgen at han vil ha slutt på store klasser. Han krever en lærernorm på maksimum 15 elever per lærer på barnetrinnet. Kan det gjøre det lettere å dele klassen inn i mindre grupper?

– Intensivopplæring i små grupper på 1. til 4. trinn forutsetter flere lærere. Det har regjeringen bevilget penger til. Men flere lærere er ikke nok. Kvaliteten på lærerne er også viktig. Derfor har regjeringen fått på plass en femårig masterutdanning for lærere og krav til etter- og videreutdanning for dem som allerede jobber i skolen. Jeg er uenig med SV i at en norm for lærertetthet er veien å gå. Regjeringen mener kommunene trenger fleksible ordninger, slik at skoleledelsen og lærerne står fritt til å bruke ressursene der de mener behovet er, sier Solberg.

Hun er også opptatt av god skoleledelse. Regjeringen vil vurdere å gi alle kommuner og fylkeskommuner en plikt til å tilby utdanning i pedagogisk ledelse for nye rektorer. Erfarne rektorer skal få tilbud om opplæring i korte moduler, blant annet en om mobbing.

– For store forskjeller

Regjeringen lover 100 millioner i 2017 til lokal skoleutvikling. Summen skal trappes opp til en halv milliard årlig de neste årene. Regjeringen setter også av 50 millioner årlig til forskning.

Isaksen begrunner tiltakene regjeringen nå ønsker å gjennomføre for de yngste elevene ved å vise til forskning gjort av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning i Stavanger:

– Forskning Lesesenteret har gjort, viser at hvis man gir ekstra støtte til leseopplæring på 1. trinn er det 80 prosent sannsynlighet for at en elev som sliter med lesing når opp på nivå med medelevene etter få år. Får eleven ikke hjelp før på 5. trinn, reduseres sannsynligheten for å nå samme nivå som medelevene til 15–20 prosent, sa kunnskapsministeren.

Både Solberg og Isaksen mener intensiv opplæring i små grupper over korte tidsperioder er en god oppskrift på å hjelpe elever som sliter. Både statsministeren og kunnskapsministeren viser til at Finland har hatt stor suksess med sitt opplegg for tidlig innsats.

Vil ha nedre grense for kvalitet

– Det er langt mer effektivt å starte med tiltak tidlig enn å forsøke å kompensere for feil og mangler senere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Utdanning.

Både Isaksen og Solberg mener imidlertid at det er for store forskjeller mellom kommunene.

Regjeringen foreslår derfor en nedre grense for kvalitet. Den skal baseres på elevenes læring og skolemiljø. Indikatorene skal både ta for seg læringsutbytte, læringsmiljø og mobbing. Hvilke skoler som havner under grensen beregnes ut fra resultatene på nasjonale prøver i lesing og regning, standpunkt- og eksamenskarakterer i 10. klasse og resultater av Elevundersøkelsen.

– Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener dette er snever målstyringstenkning. Han viser til at Stortinget nylig vedtok å støtte det brede kompetansebegrepet til Ludvigsen-utvalget. Hva er din kommentar til det?

– Når vi både skal se på nasjonale prøver, karaktergrunnlag, elevundersøkelsen og skolemiljøet, synes jeg det er en underlig kritikk. Det kan kanskje tenkes at en skole som skårer dårlig på alle disse indikatorene fortsatt kan gjøre det bra på noen områder, sier Isaksen. Men dataene er i alle fall de beste som finnes om norsk skole.

Regjeringen foreslår også å styrke ordningen med et veilederkorps som skal rykke ut til skolene.

– Velkommen etter

– Velkommen etter, sier Tone Tellevik Dahl (Ap) om regjeringens kommende stortingsmelding. Hun er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo. Tellevik Dahl var til stede på dagens møte på Lakkegata skole.

– Det er bra at regjeringen vil prioritere tidlig innsats, men tiltakene er ikke noe nytt for oss. I Oslo har vi drevet med tidlig innsats lenge. Vi har også bidratt til å styrke de skolene som har slitt mest over tid med ekstra lærere. Det kaller vi positiv forskjellsbehandling, sier Tellevik Dahl.

Hun mener elevene allerede i dag har en lovfestet rett til tidlig innsats gjennom sin lovfestede rett til tilpasset opplæring.

Om utviklingsmidlene sier hun at hun vil avvente hvordan de fordeles. Men hun er skeptisk til at staten skal bestemme og kommunene søke om midler.

– Jeg er også usikker på ordningen med et statlig veilederkorps som skal rykke ut og fortelle skoler hvordan de bør jobbe. Jeg er ikke overbevist om at en slik ordning blir sett positivt på ute på skolene, sier Tellevik Dahl.