– Satsingen på praksis i ny lærerutdanningsstrategi er for svak

Regjeringen lanserte denne uken en ny nasjonal strategi for tettere samarbeid mellom skoler og lærerutdanningene.

– Mye er bra, men strategiplanen er for svak på praksisopplæringen som gis til lærerstudenter i de vanlige praksisskolene, sier Bjørn Christian Nilsen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

– Det står ikke noe eksplisitt om karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningene i strategien. Er det en svakhet?

– I Utdanningsforbundet er vi motstandere av regjeringens krav til karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Vi mener dette kravet vil gjøre det vanskelig å rekruttere nok kvalifiserte lærere framover. Karaktergrensen fører til at vi går glipp av mange talenter som kunne blitt gode lærere, sier Nilsen.

Han er derfor fornøyd med at strategien ikke sier noe eksplisitt om karakterkravene.

– Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er også motstandere av matematikkravet. De foreslår i stedet et krav om karakteren 4 i snitt for å komme inn på lærerutdanningene. Hva synes du om det?

– Utdanningsforbundet synes innspillet fra Pedagogstudentene er interessant og vel verdt å diskutere videre. Men sentralstyret i Utdanningsforbundet har ingen umiddelbare planer om å gå inn for et slikt snittkrav nå. Vi har støttet kravet om karakteren 3 i norsk og i matematikk og minst 35 skolepoeng, påpeker han.

For svak tilknytning til praksisfeltet for lærerutdannere

Nilsen mener strategiplanen er for lite offensiv både når det gjelder rekruttering av lærerutdannere og barnehagelærerutdannere med erfaring fra praksisfeltet.

– I Utdanningsforbundet har vi lenge vært bekymret for mangelen på kvalifiserte lærerutdannere og barnehagelærerutdannere. For oss er det viktig at de som rekrutteres både har den tilstrekkelige utdanningsfaglige bakgrunnen, samt praksis fra skole og barnehage i Norge. Slik situasjonen er nå, er det slett ikke alltid tilfelle. Mangelen på kvalifisert personale ved lærer- og barnehagelærerutdanningene på høgskolene og ved universitetene har ført til at man har måttet rekruttere flere utenlandske medarbeidere uten praksiserfaring fra Norge, sier Nilsen og fortsetter:

– Vi har selvsagt ingenting imot at det rekrutteres faglig dyktige undervisere til lærerutdanningene eller barnehagelærerutdanningene som er fra andre land. Men innen både barnehagelærerutdanning og lærerutdanning er det særlig viktig med personer som har erfaring fra praksisfeltet, det vil si fra barnehage og skole.

Må gjøres noe med lønn til lærerutdannere

– Hva kan gjøres for å skaffe tilstrekkelig mange kvalifiserte lærerutdannere?

– Det vi har slitt med i årevis, er at lønnsnivået til personalet i lærerutdanningene er altfor dårlig. Dersom en lektor i skolen skulle ønske å jobbe i lærerutdanningen må han eller hun belage seg på en solid nedgang i lønn. Det sier seg selv at dette ikke virker rekrutterende, noe myndighetene er klar over. Vi håper derfor at de vil bidra til en endring på dette området, sier han.

– Hvis vi konfronterer kunnskapsministeren med det, sier han at spørsmål knyttet til lønn må håndteres av partene i arbeidslivet og ikke av regjeringen eller departementet. Hva har du å si til det?

– Ett av problemene kan være at Kunnskapsdepartementet har det faglige ansvaret, mens forhandlingsansvaret ligger hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dermed er det regjeringen som sitter med totalansvaret, også forhandlingsansvaret på arbeidsgiversiden. Det betyr at dersom regjeringen vil prioritere lærerutdanningene så har de full anledning til det, sier Nilsen.  

Utdanningsforbundet enige i store deler av innholdet

– Hva er det beste med strategiplanen?

– I Utdanningsforbundet er vi enige i store deler av innholdet i strategiplanen. Det jeg synes strategiplanen er særlig god på, er et løfte om å satse mer på forskning med relevans for lærerutdanningene, for eksempel forskning på egen praksis, at det skal være tverrfaglig samarbeid mellom fagmiljøene og at det skal bli bedre oppfølging av nyutdannede lærere, sier Nilsen.

– Vi står foran et stortingsvalg til høsten. Strategiplanen er en del av regjeringens langtidsplan mot 2025. Vil den overleve et eventuelt regjeringsskifte?

– Dette er den sittende regjeringens plan, så hva som skjer etter at stortingsvalget er gjennomført er vanskelig å si. Men planen er stort sett god. Derfor mener jeg den med fordel vil kunne videreføres også dersom vi får en ny regjering, men med noen nødvendige endringer.

Pedagogstudentene frykter A- og B-skoler

Også Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er fornøyde med hovedtrekkene i strategien.

Leder i Pedagogstudentene, Silje Marie Bentzen, synes det er svært positivt at det skal opprettes forsterkede partnerskap for praksisopplæringen gjennom lærerutdanningsskoler- og barnehager.

– Men dette må ikke bli en hvilepute. De må fortsette arbeidet med å heve kvaliteten på hele praksisopplæringen. Pedagogstudentene vil følge godt med, slik at det ikke utvikles A- og B-praksis. Hele praksisfeltet må løftes for at kvaliteten på praksisopplæringen skal bedres, sier Bentzen.

Det er Nilsen helt enig med henne i:

– Vi må sørge for at det som het universitetsskoler, og som i strategien heter lærerutdanningsskoler og -barnehager, ikke blir alene om å ha en god praksisopplæring med god oppfølging av studentene.