Annonse

– Vi ser ikke behovet for et profesjonsetisk råd, og vi vegrer oss for å bruke medlemmenes kontingent til dette, sier Anne Finborud, leder i Skolenes landsforbund. Foto: Bo Mathisen/Skolenes landsforbund

– Kan fort bli et supperåd

Skolenes landsforbund setter fortsatt spørsmålstegn ved behovet for et etisk råd, og mener den yrkesetiske debatten må finne sted på arbeidsplassen.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

Anne Finborud er leder i Skolenes landsforbund (SL). Hun sier hun og forbundet «nysgjerrig vil følge med på arbeidet til Lærernes etiske råd», men at SL fortsatt stiller spørsmålstegn ved behovet for et slikt råd.

– I LO og SL er hovedpoenget at vi bygger vår politikk, og også den etiske politikken, på å lytte til medlemmene som står i arbeid. Og når det gjelder både lærere og assistenter og alle ansatte som jobber med elevene, så må den yrkesetiske debatten finne sted på arbeidsplassen. Derfor vil SL forhandle frem en arbeidstidsordning som gir de ansatte rom til å snakke om yrkesetikk, og gir dem tid til å reflektere over yrkesetiske spørsmål, sier Finborud til Utdanning. 

– Samtidig, sett at lærere ved en skole diskuterer et slikt spørsmål, men ikke helt klarer å konkludere, og kanskje trenger ytterligere kunnskap: Kan ikke da et slikt råd være et sted for å finne inspirasjon og mer kunnskap? 

– Jo, det kan det, men her avsløres også forskjeller i tenkningen mellom forbundene. Dersom SL skjønner at det er yrkesetiske spørsmål som vi vi bør bore litt i, så kan landsstyret velge å bestille et oppdrag et sted, og innhente mer kunnskap gjennom en ekstern oppdragsgiver. Utdanningsforbundet vil bruke midler fra medlemskontingenter til å drifte rådet, sier Finborud.

 

SL vil styrke vilkårene for alle offentlig ansatte

Hun sier at hun «ikke vil lage motsetninger mellom forbundene», men at Utdanningsforbundet ønsker å styrke profesjonen, mens SL vil styrke vilkårene for alle offentlige ansatte. 

– Og det tror vi vil styrke lærerne også. Vi vegrer oss for å utløse alles kamp mot alle i offentlig sektor. Det er bare å se nedover i Europa, at der fagorganisering svekkes, der går det dårlig med lærernes arbeidsvilkår. Vi har en sterk tro på at fagforeninger må være sterke, og da er det viktig at fagforeninger må tenke helhetlig, og ikke setter ut yrkesetikken til eksterne grupper, sier Finborud. 

Les mer om hvilke saker Lærerprofesjonens etiske råd har mottatt til behandling her.  

 

– Vil svekke fagforeningenes arbeid

Men det er vel ikke tenkt at det dreier seg om å «outsource» yrkesetikken, det er vel snarere et supplement?

– Et slikt råd vil svekke fagforeningenes arbeid. Det er fagforeningene som sitter ved forhandlingsbordet, ikke rådet. Og når det for eksempel gjelder spørsmål om metodefrihet for lærere, så er det fagforeningene som møter KS og politikerne, og kan forhandle og kreve at lærere skal slippe å la seg diktere av kommuners pålegg om kartleggingsverktøy for eksempel. Vi lever i et samfunn hvor det ikke er erfaringene fra hverdagen som er viktige, og det flyttes stadig mer makt fra politikere til eksperter, sier Finborud. 

Hva tenker du om et etisk råd etter samme modell som Bioteknologirådet?

– Hvis vi skal ha et etisk råd for skolesektoren, så bør det være finansiert av staten, men da må det være et rent etisk råd. Å lytte til grasrota er alfa og omega for oss tillitsvalgte og alle andre aktører, sier Finborud.

 

Skal stimulere til større bevissthet og mer debatt

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, skriver via e-post at Lærerprofesjonens etiske råd er etablert for å stimulere til større bevissthet og mer debatt om etiske spørsmål ute på arbeidsplassene. 

– Det er ingen motsetning mellom å jobbe aktivt med etikk i profesjonsorganisasjonene og ha et slikt råd. Tvert imot. Vi må virke sammen og inspirere hverandre. En viktig årsak til at rådet står fritt, er at de skal kunne konsentrere seg om det etiske og være prinsipielle, sier Handal til Utdanning. 

Han reagerer slik på at Finborud sier at Utdanningsforbundet ønsker å styrke profesjonen, mens Skolenes landsforbund er mer opptatt av å styrke offentlig ansattes vilkår:

– Finborud har helt rett i at Utdanningsforbundet ønsker å styrke profesjonen. For oss er det å være fagforening og profesjonsforening to sider av samme sak. Vi får til mer for medlemmene våre når vi hele tiden kan vise til gode profesjonsfaglige argumenter.

  

Forbauset Handal

Handal sier at det forbauser ham at Skolenes landsforbund mener et profesjonsetisk råd bør finansieres av staten. 

– De vil vel ikke at vi skal sette bort dette til staten, vår egen oppdragsgiver? Vi kan ikke gi slipp på et felt som er så sentralt for lærerprofesjonen. Vi er ikke kjent med at noen andre yrkesgrupper som har slike råd har valgt å la oppdragsgiver betale, sier Handal. 

Da Utdanning sender avsnittet ovenfor om Handals forbauselse om statlig etisk råd til Anne Finborud, får Utdanning dette svaret i retur fra lederen for Skolenes landsforbund: 

– Jeg må få presisere at SL mener et eget profesjonsetisk råd fort kan bli et supperåd, og vi ønsker sterke fagforeninger som tenker helhetlig og sammen med alle yrkesgruppene som er ansatt på skolen, også når det gjelder etiske spørsmål. Vi mener et profesjonsetisk råd fort kan bli en avsporing i arbeidet vi gjør for og sammen med medlemmene våre. Vi ser ikke behovet, og vegret oss for å bruke medlemmenes kontingent til dette. Det var dette poenget jeg ønsket å presisere, skriver Finborud i en SMS.

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________