Reallønna falt i fjor – NHO ber om fortsatt lav lønnsvekst

Gjennomsnittlig lønnsvekst falt fra 2,8 prosent i 2015 til 1,7 prosent i fjor, mens prisveksten økte fra 2,1 prosent til 3,6 prosent i samme periode. Samlet bidro dette til at gjennomsnittlig reallønn etter skatt for alle grupper falt med 1,2 prosent i fjor.

– Den nominelle lønnsveksten er lav, historisk sett, og tatt i betraktning en overraskende høy prisvekst, ble det en betydelig reallønnsnedgang for mange, sa utvalgsleder Ådne Cappelen da han la fram rapporten.

Lavere skatt på lønn bidro til å trekke realveksten noe opp, nærmere bestemt med 0,6 prosentenheter, ifølge utvalget, som hvert år legger fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.

Store grupper fikk redusert lønnsvekst

Av rapporten framgår det at lønnsveksten for industriarbeidere falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. For statsansatte falt lønnsveksten fra 2,8 til 2,4 prosent og for kommuneansatte fra 3,3 til 2,5 prosent i samme periode.

Bonusutbetalinger som trakk lønnsveksten opp i 2015, gjør utslaget størst for ansatte i finansnæringen, som endte med en lønnsvekst på 2,5 prosent i fjor, mot 4,3 prosent i 2015.

Bommet på strømprisen

Prisveksten ble høyere enn hva anslagene pekte mot i fjor. Årsaken var at man bommet på hvor sterk økningen ville bli i strømprisene.

– Så stort avvik på inflasjonen har vi ikke gjort på mange år. Vi feilestimerte elektrisitetsprisen dramatisk, så tre fjerdedeler av avviket skyldes dette, sier Cappelen, som tilføyer at årets prisvekst ligger an til å bli klart lavere enn i fjor.

Bedret konkurransekraft

Konkurransekraften i norsk industri er i bedring, viser rapporten. Det skyldes en kombinasjon av betydelig valutasvekkelse de siste fire årene og en lavere lønnsvekst.

Veksten i timelønnskostnadene var lavere her i landet enn i mange europeiske land. En gjennomsnittlig timelønn i norsk industri ligger nå rundt 32 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt hos våre handelspartnerne. Cappelen bemerker at produktivitetsutviklingen i Norge er litt svakere enn i mange andre land, noe som gir noe grunn til bekymring.

NHO: Behov for fortsatt lav lønnsvekst

Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg underbygger behovet for fortsatt lav lønnsvekst, mener NHO.

– Norge er fortsatt i en krevende omstilling. Den viktigste jobben nå er å beholde og skape nye arbeidsplasser. Derfor må årets lønnsoppgjør være ytterst moderat, sier Nina Melsom, direktør for tariff og medlemstjenester i NHO.

Rapporten viste at nordmenn flest fikk litt mindre å rutte med i fjor. Gjennomsnittlig falt reallønn etter skatt med 1,2 prosent.

Lav lønnsvekst bidrar til at omstillingen i arbeidslivet mange står overfor, blir mindre smertefull, mener Melsom.

– Tallene viser at det er store strukturendringer i arbeidsstyrken som trekker lønnsveksten ned, men veksten for den enkelte arbeidstaker har reelt vært høyere, og tett på normen fra frontfagsoppgjøret. Forklaringen på dette er at arbeidstakere i oljenæringen har mistet jobben og har fått annet arbeid med lavere inntekt, sier hun.

Jensen: Lavere skatt gir økt kjøpekraft

Regjeringens skattelettelser bidrar til å dempe effekten av moderate lønnsoppgjør og økt prisvekst, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Ifølge Teknisk beregningsutvalg falt reallønn etter skatt i gjennomsnitt med 1,2 prosent i fjor. Samtidig slås det fast i rapporten som ble lagt fram mandag, at lavere skatt trakk realveksten opp med 0,6 prosentenheter i fjor.

– Det er veldig gledelig å se at lavere skatt virker positivt inn på kjøpekraften. Hadde Arbeiderpartiet fått bestemme, hadde folk flest fått en dobbelt smell. Først hadde de fått et magert lønnsoppgjør, så hadde de fått en kraftig skatteregning fra Jonas Gahr Støre, hevder Jensen.

Arbeiderpartiets programkomité åpner for skatteskjerpelser på inntil 15 milliarder kroner kommende periode. Det skal i hovedsak skje gjennom økt formuesskatt, men vil uansett ikke i sum utligne regjeringens skattelettelser i denne perioden på mer enn 20 milliarder.

– Folk flest skjønner at de aller fleste som betaler formuesskatt, ikke er blant Norges ti superrike. Bestemor er ikke rik bare fordi hun eier et gammelt hus, sier Jensen og viser til at om lag halvparten av dem som betaler formuesskatt er pensjonister.

(©NTB)