Annonse

Fredag var det høring i Stortinget blant annet om tilbakevirkende kraft på kompetansekravene til lærere. Her bruker Pedagogstudentenes leder Hedda E. Vestad (bak t.h.) en kuleramme for å illustrere antall søkere til lærerutdanningene. Foto: Hans Skjong

Banker gjennom avskilting av lærere, tross ny høring

Regjeringen, KrF og Venstre vedtar i februar at kompetansekravene til lærere får tilbakevirkende kraft. Det til tross for ny høring i Stortinget fredag.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Fredag var det høring i Utdannings- og forskningskomiteen (UF) i Stortinget. Høringen var blant annet om representantforslag om å sikre at lærere som er utdannet før 2014, fortsatt beholder full undervisningskompetanse.

Eller med andre ord: at forslaget om kompetansekrav i matematikk, engelsk og norsk ikke får tilbakevirkende kraft for lærere som utdannet seg før 2014.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener tilhengerne av tilbakevirkende kraft på kompetansekravene, vitner om mistillit til lærerprofesjonen.

– Å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft er lite tillitvekkende. Det er en oppskrift på mistillit mot lærere, og jeg tror det er viktig at tilhengerne av dette vedtaket forstår hvordan lærere opplever det, sa Handal under høringen.

Han sa også at vedtaket om tilbakevirkende kompetansekrav gjør at kvalifiserte lærere må være borte fra undervisningen for å ta videreutdanning, mens ukvalifiserte kommer inn i deres sted.

 

Pedagogstudentene: galimatias

Pedagogstudentenes leder Hedda Eia Vestad tok i bruk hardere skyts under høringen.
– Dere må ikke finne på å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft. Det er totalt galimatias å avskilte 33 000 lærere, sa hun.

Vestad mener det devaluerer utdanningen nærmest for en hel yrkesgruppe. Pedagogstudentene mener det skal arbeides for kompetansekrav innenfor alle fag i skolen, og at dette må skje gjennom masterutdanning, og etter- og videreutdanning.

Venstre-leder Trine Skei Grande stilte spørsmål til Utdanningsforbundet i spørsmålsrunden.

– Mange andre yrker legger sin stolthet i å heve kompetansen – både trikkesjåfører, leger og advokater ønsker alle må fylle på faglig, og man er stolt over å gjøre det.

Hvorfor er lærerne annerledes enn andre når det gjelder formalkompetansen? spurte hun.

Handal svarte at lærerprofesjonen selvsagt ønsker å heve kompetansen, men at det er vedtaket om tilbakevirkende kraft forbundet reagerer på.

 

Banker det gjennom i februar

Forslagene som i dag var på høring, skal stemmes over i Stortinget 13. februar.
Saksordfører Kent Gudmundsen (H) i UF-komiteen sier vedtaket om tilbakevirkende kraft på kompetansekravene vil bli vedtatt, til tross for høringen.

– I budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti ble vi enige om at kompetansekravene og opptakskravene til lærerutdanningen ligger fast. Våre fire partier har dermed forpliktet oss til å gjennomføre lærernormen, sammen med opptakskravene og kompetansekravene, sier Gudmundsen.

– Hvilken spenning ligger det i voteringen i februar?

– Forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre kom etter representantforslaget om lærernorm, opptakskrav til lærerutdanningen og tilbakevirkende kraft på kompetansekravet. Slik sett kan man si at dette har fjernet spenningen ved voteringen i februar, sier Gudmundsen.

– Hvorfor har man da en høring?
– Saksgangen i Stortinget er slik at vi plikter vi å behandle representantforslag, og dermed ha en høring. Selv om utfallet i en sak er klart, så er det et gode at vi i norsk politikk har tid til å argumentere for de ulike sidene i en sak, og slik øke kunnskapen om saksfeltet, sier Gudmundsen.


– Vi har nok ulikt syn på dette

Gudmundsen mener Utdanningsforbundets uttalelser om at vedtaket om tilbakevirkende kompetansekrav skaper mistillit, ikke helt treffer.

– Jeg vil tvert om påstå at vi gjennom vår politikk har vært de som viser stor tillit til lærerprofesjonen og fagfellesskapene i skolen. Nå arbeides det med fagfornyelsen som bygger opp under det, men også vårt felles syn om hva som skal inn av detaljstyring i skolehverdagen er et tilsvarende eksempel. Kompetansekrav stilles til en rekke yrkesgrupper som inkluderer alle, uten at man da mener dette er å uttrykke mistillit til de som må fylle på, sier Gudmundsen.

Han sier også at videreutdanningen av lærere vil gi utfordringer med å rekruttere kvalifiserte vikarer, men sier også at overgangsordningen er på ti år, og at over 6.000 lærere vil bli videreutdannet årlig.

 

 

 

 

Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________