Illustrasjon: Reimund Bertrams / Pixabay
Redrom
Jeg hadde mest lyst til å klemme han, men jeg lot være fordi jeg syntes at Tobias oppførte seg veldig rart.
- Hver morgen fra og med skjærtorsdag til og med 1. påskedag presenterer vi
korte grøssere.
Novellesamlingene «Skrekkens skole» er skrevet av klasse
4B på Hasle skole i Oslo tilbake i 2017.
Jeg og kjæresten min Tobias var på vei til bestevenninnen min Emilie. Emilie
hadde nettopp flyttet. Jeg hadde fått en lapp fra Emilie om veien. På lappen
stod det: Gå rett fram og så til høyre. Ikke gå til venstre.
Jeg tenkte at det var greit å skjønne det som stod på lappen. Mens vi gikk
ble Tobias mer og mer nysgjerrig på hva som var til venstre, og han kløp meg i
armen. Etter en lang stund med krangling og kyssing, spurte Tobias om vi kunne
gå til venstre. Han sa at det sikkert ikke ville ta så lang tid. Vi bestemte
oss til slutt for å gå til venstre.
Da vi gikk til venstre så vi et stort grått hus. Det kom lyder fra huset og
jeg hørte ikke om det var menneskelig lyd, eller noe underjordisk. Tobias ville
gå inn, men det ville ikke jeg. Så kyssa han meg, og da ble jeg med.
Da vi hadde kommet halvveis inn smalt døren igjen bak oss. Vi var
nysgjerrige på hva som var i huset. Vi bestemte oss for å dele oss. Tobias
skulle gå ned i kjelleren, og jeg skulle gå opp trappen til andre etasje. Vi
skulle møtes ved døra en halvtime etterpå.
Ett minutt senere var jeg oppe i andre etasje. Jeg brukte sikkert en
halvtime på å se på de rommene. Det fant bare to rom, et kontor, tre døde mus
og en dukke som hang fra taket. Jeg gikk ned for å møte Tobias, og dra til
Emilie. Men da jeg kom ned var ikke Tobias ved døra. Jeg gikk ned i kjelleren
for å se etter ham.
Da jeg kom ned i kjelleren så jeg en lapp der det sto med store bokstaver:
«ALDRI VIS DEG HER IGJEN. HVIS IKKE ER DU DEN NESTE!»
Jeg skjønte at det var noe på gang så jeg begynte å svette. Plutselig
begynte huset å riste og det var noen som hvisket: «redrom, redrom, redrom».
Jeg tenkte på Tobias som var borte, og skjønte at Emilie måtte vente med å
få besøk. Plutselig så jeg Tobias innerst i rommet. Jeg hadde mest lyst til å
klemme han, men jeg lot være fordi jeg syntes at Tobias oppførte seg veldig
rart.
Jeg gikk litt nærmere, men da forandret Tobias seg plutselig til en mann.
Det ble plutselig veldig kaldt i kjelleren og hendene min skalv. Jeg stappet
dem i lommene, og da kjente jeg lappen som Emilie ga meg. Jeg tok den opp. På
baksiden av lappen stod det: «Hvis du var så dum at du gikk til venstre må du
si redrom baklengs».
– Morder, sa jeg høyt. Plutselig ble mannen til Tobias igjen. Han kom bort
til meg og vi gikk ut av huset. Vi gikk til Emilie, og den dagen bestemte vi
oss for aldri å gå til venstre igjen.